«Depositum» betalt til fremleier som forsvant

Hvorfor fremleie er en risikosone for depositum

Når du leier av en fremleier, altså en person som selv leier boligen av en annen og videreutleier den til deg, er det fremleieren som formelt er din utleier i avtalen dere har inngått. De samme reglene om depositum gjelder i utgangspunktet også her, pengene skal stå trygt på en egen konto i ditt navn, ikke bare overføres til fremleierens private konto eller vipps. Problemet i praksis er at mange fremleieforhold er uformelle, kortvarige og dårlig dokumentert, og fremleiere følger ofte ikke reglene om depositumskonto fordi de selv ikke er klar over dem, eller fordi de bevisst velger en enklere løsning som gir dem tilgang til pengene. Har du betalt depositum direkte til fremleierens private konto uten at det ble opprettet en egen depositumskonto, er pengene juridisk sett fortsatt et krav du har mot fremleieren personlig, men de er ikke beskyttet på samme måte som om de hadde stått på riktig konto. Forsvinner fremleieren, eller blir vedkommende umulig å få tak i, sitter du igjen med et rent pengekrav mot en person som kanskje ikke lar seg finne eller ikke har penger å betale med, fremfor en beskyttet kontosaldo du kunne krevd utbetalt gjennom den vanlige femukersmekanismen.

Hvem kan du faktisk gå etter

Det første du bør avklare er nøyaktig hvem du har inngått avtale med, og om denne personen hadde lov til å fremleie boligen i det hele tatt. Har fremleieren en gyldig fremleieavtale med den egentlige eieren, er det fremleieren som er din rettslige motpart, og kravet på depositumet retter seg mot vedkommende personlig, ikke mot eieren av boligen. Er fremleieren utilgjengelig, kan du forsøke å spore vedkommende gjennom folkeregistrert adresse, felles bekjente, eller annen kontaktinformasjon du sitter på fra leieforholdet. Lar fremleieren seg ikke finne eller nekter å svare, kan du fortsatt reise et pengekrav mot vedkommende, enten gjennom forliksrådet eller ved å varsle om saken dersom du får tak i annen kontaktinformasjon senere. Det er verdt å undersøke om fremleieren i realiteten hadde lov til å fremleie boligen, siden ulovlig fremleie kan gi deg som sluttbruker et mer direkte krav mot den egentlige eieren i visse tilfeller, spesielt hvis eieren visste om eller la til rette for utleien. Politianmeldelse kan også være aktuelt dersom det er grunn til å tro at fremleieren bevisst har lurt deg til seg pengene uten intensjon om å tilbakebetale, siden dette kan utgjøre bedrageri. Uansett hvilken vei du velger, er det lurt å opptre raskt, jo lenger tid som går, desto vanskeligere kan det bli å spore opp fremleieren eller samle inn den dokumentasjonen du trenger.

Camilla oppdager at pengene aldri var trygge

Camilla flyttet inn i et fremleid rom gjennom en annonse hun fant på nett, og betalte femten tusen kroner i depositum direkte via Vipps til personen hun trodde var hovedleietaker i leiligheten. Etter tre måneder ville Camilla flytte ut igjen og ba om å få depositumet tilbake, men fremleieren sluttet plutselig å svare på meldinger og telefon. Camilla fant ut at pengene aldri hadde vært satt på noen egen konto, de lå trolig fortsatt på fremleierens private konto eller var brukt opp. Hun sporet opp fremleierens fulle navn og folkeregistrerte adresse gjennom kontrakten de hadde signert, og sendte et skriftlig påkrav med klar frist for tilbakebetaling. Da fristen løp ut uten svar, tok Camilla saken videre til forliksrådet for å få et rettskraftig krav hun kunne bruke videre dersom fremleieren fortsatt ikke betalte frivillig. I ettertid angret hun på at hun ikke hadde spurt mer om hvordan depositumet ble oppbevart før hun flyttet inn, men var glad for at hun tok vare på kontrakten og meldingene underveis.

Slik går du frem hvis dette har skjedd deg

Start med å samle all dokumentasjon du har på leieforholdet og betalingen, kontrakt, meldinger, kvitteringer for overføringen, og eventuell annonse som viste hvem som utleide boligen. Forsøk å oppnå kontakt med fremleieren gjennom alle kanaler du har tilgjengelig, og send et tydelig skriftlig påkrav med en klar frist for tilbakebetaling, dette er ofte nødvendig senere dersom saken må bringes videre rettslig. Undersøk om fremleien var lovlig, altså om fremleieren faktisk hadde rett til å videreutleie boligen fra eieren, siden dette kan åpne for et krav også mot den egentlige eieren i noen tilfeller. Lar ikke fremleieren seg nå eller nekter å betale, kan et pengekrav bringes inn for forliksrådet, som er et lavterskeltilbud for å få et rettskraftig grunnlag for videre inndrivelse. Vurder også om forholdet bør politianmeldes, spesielt dersom du mistenker at fremleieren aldri hadde til hensikt å betale tilbake pengene. Lær av situasjonen til neste leieforhold, og spør alltid direkte om hvordan depositumet skal oppbevares før du betaler noe som helst.

Kort oppsummert

• Fremleiere skal i utgangspunktet følge de samme depositumsreglene som andre utleiere, men gjør det ofte ikke i praksis.
• Ble pengene aldri satt på en egen depositumskonto, sitter du med et rent pengekrav mot fremleieren.
• Kartlegg hvem du egentlig inngikk avtale med, og om fremleien var lovlig.
• Send et skriftlig påkrav med frist før du eventuelt går videre til forliksrådet.
• Politianmeldelse kan være aktuelt hvis du mistenker bevisst bedrageri.