Dette er kanskje den mest gledelige overraskelsen for folk i en nabokonflikt: du har trolig allerede en forsikring som kan dekke størstedelen av advokatregningen, uten at du har tenkt over det.

Hva er rettshjelpdekning?

Rettshjelpdekning er en del av de fleste innboforsikringer (og villa- og husforsikringer). Den dekker utgifter til advokat og rettssak når du havner i en reell tvist, altså en uenighet som har låst seg og kan ende i forliksråd eller domstol. Nabotvister om vann, terreng, trær og eiendomsgrenser er nettopp en av de vanligste sakstypene som dekkes.

Hva dekkes, og hva må du betale selv?

Det varierer mellom selskapene, men et typisk mønster ser slik ut:

  • Egenandel: ofte en fast sum (gjerne rundt 4 000 kroner) PLUSS en prosentandel (gjerne 20 prosent) av utgiftene over dette beløpet. Resten dekker forsikringen.
  • Øvre grense: forsikringen dekker opptil et maksbeløp per sak, ofte i størrelsesorden 80 000 til 150 000 kroner. Blir saken dyrere enn dette, må du dekke resten selv.

Et regneeksempel: Si at advokat- og saksutgiftene blir 50 000 kroner, og du har en egenandel på 4 000 kroner pluss 20 prosent. Da betaler du de første 4 000 kronene, pluss 20 prosent av de resterende 46 000 kronene (altså 9 200 kroner), til sammen rundt 13 200 kroner. Forsikringen dekker resten. Tallene er bare et eksempel, du må sjekke dine egne vilkår.

Et konkret eksempel

Jonas har en tvist med naboen om en oppfylling som gir fuktskader. Han engasjerer advokat. Advokaten sender en søknad om rettshjelp til Jonas sitt forsikringsselskap, med dokumentasjon på at det foreligger en reell tvist. Selskapet godkjenner, og dekker advokatutgiftene utover egenandelen, opp til maksgrensen. Jonas sitter igjen med en langt mindre regning enn han fryktet.

Viktige betingelser å være klar over

  • Det må foreligge en reell tvist. Dekningen gjelder normalt ikke før uenigheten har «låst seg». Den dekker ikke en helt vanlig forhåndsundersøkelse før det er noen konflikt.
  • Det er ofte fritt advokatvalg. Du kan vanligvis velge advokat selv.
  • Det er tidsfrister og vilkår. Meld saken til selskapet tidlig, gjerne så snart advokaten kommer inn.
  • Saker i forliksrådet uten advokat utløser sjelden behov for dekningen, fordi de er så billige. Dekningen blir særlig viktig når saken trappes opp.

Steg for steg: slik bruker du dekningen

  1. Finn frem forsikringspapirene dine, eller logg inn hos selskapet, og let etter «rettshjelp» i vilkårene for innboforsikringen.
  2. Sjekk egenandel og maksbeløp, så du vet hva du selv må regne med å betale.
  3. Kontakt en advokat når saken har låst seg. De fleste advokater kjenner ordningen godt.
  4. La advokaten søke forsikringsselskapet om rettshjelpdekning, med dokumentasjon på tvisten.
  5. Ta vare på all dokumentasjon i saken, det styrker både kravet ditt og søknaden om dekning.

Hvis selskapet sier nei

Mener du at selskapet feilaktig avslår dekning eller tilbyr for lite, kan du klage. Forbrukerrådet kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og veilede deg videre i klageprosessen. Det finnes også egne klageorganer for forsikringssaker.

Vanlige misforståelser om rettshjelpdekningen

Det er noen ting folk ofte tror feil om denne dekningen:

  • «Forsikringen betaler hele advokatregningen.» Nei, du har alltid en egenandel, og det er en øvre grense. Du må regne med å betale en del selv, men ofte langt mindre enn den fulle regningen.
  • «Jeg får dekket alt fra første telefon med advokaten.» Dekningen forutsetter normalt at det foreligger en reell tvist, altså at uenigheten har låst seg. Helt innledende rådgivning før det er noen konflikt, faller gjerne utenfor.
  • «Jeg må bruke forsikringsselskapets egen advokat.» Som regel har du fritt advokatvalg og kan velge en advokat du selv stoler på.
  • «Det teller mot bonusen min som ved bilskade.» Rettshjelpdekning fungerer annerledes enn en vanlig skade, men sjekk vilkårene dine for å være sikker på hvordan akkurat din forsikring er bygget opp.

Hvilke nabosaker dekkes typisk?

Rettshjelpdekningen er nettopp laget for tvister knyttet til boligen og privatlivet ditt. Typiske eksempler som ofte dekkes:

  • Tvister om vann og avrenning fra naboens tomt.
  • Tvister om terrengendringer og oppfylling.
  • Tvister om trær, greiner, røtter og skygge.
  • Uenighet om eiendomsgrenser og gjerder.

Det er likevel alltid vilkårene dine som avgjør, så les dem, eller spør selskapet konkret om din type sak er dekket.

Et siste, viktig poeng om timing

Den vanligste tabben er å vente for lenge med å melde fra. Noen kjører i gang en konflikt, samler opp store advokatutgifter, og melder først saken til forsikringen etterpå. Da risikerer de at deler av utgiftene ikke dekkes. Tommelfingerregelen er enkel: så snart saken har låst seg og du vurderer advokat, ta kontakt med forsikringsselskapet, eller la advokaten gjøre det, slik at dekningen er på plass fra start.

Hva om du ikke har innboforsikring?

Da bør du vurdere å skaffe deg en, helt uavhengig av nabokonflikten. Innboforsikring er rimelig sammenlignet med hva den dekker, og rettshjelpdelen er bare en av flere gode grunner til å ha den. Men vær oppmerksom på en viktig hake: du kan normalt ikke tegne en forsikring etter at en tvist allerede har oppstått, og så vente at den dekker akkurat den saken. Dekningen gjelder tvister som oppstår mens du er forsikret. Derfor er poenget å ha forsikringen på plass i god tid, før problemene melder seg. Har du den allerede, er du i en god posisjon. Har du den ikke når konflikten dukker opp, må du nok regne med å bære advokatutgiftene selv i den aktuelle saken, men du bør likevel skaffe deg dekning til fremtiden.

Kort oppsummert

De fleste innboforsikringer har en rettshjelpdekning som dekker mye av advokatutgiftene i en reell nabotvist, mot en egenandel (ofte rundt 4 000 kroner pluss 20 prosent) og opp til en øvre grense (gjerne 80 000 til 150 000 kroner). Du har som regel fritt advokatvalg. Sjekk dine egne vilkår, meld saken tidlig, og la advokaten søke. Får du avslag du er uenig i, kan Forbrukerrådet hjelpe deg videre.