Hva er rettshjelpdekning egentlig?

Når du tegner innboforsikring (forsikringen som dekker tingene dine hjemme), følger det nesten alltid med noe som heter rettshjelpforsikring. Det betyr at forsikringsselskapet dekker det meste av kostnadene ved en juridisk tvist der du er part som privatperson — for eksempel advokathonorar, rettsgebyrer og utgifter til sakkyndige (eksperter som vurderer faglige spørsmål). Mange er ikke klar over at de allerede har denne dekningen, og betaler advokat av egen lomme helt unødvendig.

Tenk deg at Marius har bygget hus og er i konflikt med entreprenøren om en alvorlig fuktskade. Advokaten anslår at saken kan koste 80 000 kroner. Med rettshjelpdekning kan Marius ende opp med å betale bare en brøkdel av dette selv.

Hvor mye må jeg betale selv?

To ting begrenser dekningen:

  1. Egenandel: Du betaler en fast grunnsum pluss en prosentandel. Et typisk eksempel er 4 000 kroner i fast egenandel, pluss 20 prosent av de samlede kostnadene. Noen selskaper opererer med en høyere fast egenandel, for eksempel 10 000 kroner. Vilkårene varierer fra selskap til selskap, så les akkurat dine.

  2. Øvre grense: Forsikringen dekker bare opp til et bestemt maksbeløp, ofte rundt 100 000 kroner per tvist. Går saken over dette, må du dekke resten selv.

Et regneeksempel: Hvis saken koster 50 000 kroner og du har 4 000 kroner fast egenandel pluss 20 prosent, betaler du den faste egenandelen pluss 20 prosent av det overskytende. Forsikringen tar resten. Du sparer altså mesteparten av regningen, og slipper å la økonomien avgjøre om du tør å forfølge et berettiget krav.

Et viktig vilkår: det må finnes en reell tvist

Forsikringen dekker ikke at du bare undersøker et problem eller lurer på noe. Det må foreligge en tvist — altså at du har fremmet et krav som motparten har avvist, eller omvendt. Derfor er det viktig at du faktisk sender en skriftlig reklamasjon og at entreprenøren svarer nei. Da har dere en tvist, og dekningen kan slå inn.

Eksempel: Sofie sender reklamasjon om et skjevt gulv. Entreprenøren svarer at gulvet er innenfor toleransegrensene og avviser kravet. Nå er det en tvist, og Sofie kan melde saken til forsikringen sin og få dekket advokat. Hadde hun bare ringt og «luftet» problemet uten å fremme et tydelig, skriftlig krav, ville hun manglet det sporet som utløser dekningen.

Steg for steg når du vil bruke dekningen

  1. Sørg for at det finnes en reell tvist: send reklamasjon skriftlig og ta vare på entreprenørens avvisning.
  2. Kontakt en advokat — advokaten kan ofte melde saken til forsikringen for deg.
  3. Meld saken til forsikringsselskapet ditt og oppgi at du ønsker å bruke rettshjelpdekningen.
  4. Be om skriftlig bekreftelse på at saken er dekket, og hva egenandel og øvre grense er.
  5. Ta vare på alle fakturaer fra advokaten underveis.

Hva med Boligtvistnemnda og megling?

Velger du å gå via Boligtvistnemnda, er det rimelig i seg selv (et lite gebyr), og du trenger ikke nødvendigvis advokat der. Velger du megling gjennom en nøytral megler i stedet for full rettssak, slipper du i mange tilfeller egenandelen helt — sjekk forsikringsvilkårene dine på dette punktet. Dette gjør det ekstra attraktivt å forsøke en minnelig løsning før du eskalerer. Det er ofte både raskere, billigere og mindre belastende enn en rettssak.

Et råd: les vilkårene nå, ikke når krisen er der

Det smarteste du kan gjøre er å finne fram forsikringspapirene dine før du i det hele tatt signerer byggekontrakten. Finn punktet om rettshjelp, noter deg egenandel og øvre grense, og ring selskapet hvis noe er uklart. Da vet du nøyaktig hva du har i ryggen hvis det skulle smelle. Det gir en ekstra trygghet å vite at du faktisk har råd til å forsvare rettighetene dine, uansett hvordan byggeprosjektet utvikler seg.

Vær også oppmerksom på at det ofte gjelder en frist for å melde saken etter at tvisten oppstod, og at enkelte typer tvister kan være unntatt. Ved tvil — spør selskapet konkret om akkurat din situasjon med entreprenøren er dekket.

Hva dekker den ikke?

Det er like nyttig å vite hva rettshjelpdekningen ikke dekker. Den dekker som regel ikke selve kravet ditt — altså den dekker advokat og saksomkostninger, men ikke det det koster å rette feilen i huset. Den dekker som nevnt heller ikke ren rådgivning uten at det er en tvist, og ofte ikke saker som er så små at de havner under en bagatellgrense. I tillegg dekker den ikke at du taper saken og må betale motpartens omkostninger ut over den øvre grensen. Les vilkårene for å se akkurat hvor grensene går hos ditt selskap.

Et eksempel: Da Aksel vant fram mot entreprenøren, dekket forsikringen mesteparten av hans egen advokatregning, men selve utbedringen av taket måtte entreprenøren betale fordi det var en mangel de var ansvarlige for. Det er nettopp dette skillet — mellom kostnaden ved tvisten og kostnaden ved selve feilen — som er greit å ha klart for seg.

Hva om jeg ikke har innboforsikring?

De aller fleste norske husstander har innboforsikring, men hvis du av en eller annen grunn ikke har det, eller dekningen er for liten, finnes det andre veier. Boligtvistnemnda er rimelig og krever ikke advokat. Noen har også egne advokatforsikringer i tillegg. Og avhengig av inntekt og sakstype kan enkelte ha rett på offentlig fri rettshjelp i visse tilfeller — men byggesaker faller ofte utenfor den ordningen, så ikke regn med den. Det tryggeste er rett og slett å sørge for å ha en god innboforsikring på plass før du starter byggeprosjektet.

Kort oppsummert

Innboforsikringen din dekker høyst sannsynlig det meste av advokatutgiftene i en byggetvist gjennom rettshjelpdekningen. Du betaler en egenandel (ofte fast sum pluss rundt 20 prosent) og er begrenset av en øvre grense. Den viktigste forutsetningen er at det finnes en reell tvist — derfor må du sende reklamasjon skriftlig først. Sjekk dine egne vilkår i god tid, så slipper du overraskelser.