Datainnbrudd og identitetskrenkelse: to ulike lovbrudd forklart
Datainnbrudd og identitetskrenkelse er to ulike lovbrudd. Datainnbrudd (straffeloven § 204) er å skaffe seg uberettiget tilgang til et datasystem. Identitetskrenkelse (§ 202) er å opptre med en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre noen tap eller ulempe. Begge har en strafferamme på inntil 2 års fengsel. Den samme hendelsen kan ofte rammes av begge bestemmelsene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Datainnbrudd: å komme seg inn der du ikke har lov
Straffeloven § 204 har overskriften «Innbrudd i datasystem». Den som ved å bryte en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til et datasystem eller en del av det, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Poenget er selve tilgangen. Loven sier ikke at du må ha stjålet noe, slettet noe eller tjent penger. Å logge inn på en annens e-postkonto med et passord du har gjettet eller funnet, er nok hvis du ikke hadde lov til det. Det samme gjelder å bryte seg inn i en skytjeneste, en nettbank eller en jobbserver.
Merk uttrykket «bryte en beskyttelse eller på annen uberettiget måte». Det betyr at det ikke trengs avansert hacking. Passordet kan være gitt deg i en annen sammenheng, for eksempel for å hjelpe til med en bestemt ting, og så bruker du det til noe annet. Da er tilgangen likevel uberettiget.
Identitetskrenkelse: å opptre som en annen
Straffeloven § 202 heter «Identitetskrenkelse». Den rammer den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Her kreves et formål. Du må ha forsett om å oppnå en uberettiget vinning for deg selv eller andre, eller om å påføre en annen tap eller ulempe. Å opprette en falsk profil i navnet til en tidligere kjæreste for å gjøre henne til latter, er et typisk eksempel på «ulempe». Å bestille varer på en annens navn er et eksempel på «vinning».
Identitetskrenkelsen kan skje helt uten datamaskiner: noen som viser fram et stjålet førerkort for å få utlevert en pakke, opptrer også med en annens identitet. Hvordan nettprofiler rammes, står i artikkelen om falsk profil og identitetskrenkelse.
Forskjellen mellom datainnbrudd og identitetskrenkelse
Beskyttet interesse: datainnbrudd verner datasystemers lukkethet og sikkerhet. Identitetskrenkelse verner den enkeltes identitet mot misbruk.
Handlingen: ved datainnbrudd er det å skaffe seg tilgang som er straffbart. Ved identitetskrenkelse er det å besitte identitetsbevis eller å opptre som en annen.
Formål: § 204 nevner ikke noe krav om vinning eller skade. § 202 krever forsett om vinning eller om tap eller ulempe for en annen.
Strafferamme: begge har bot eller fengsel inntil 2 år.
Hvem er fornærmet: ved datainnbrudd er det den som eier eller rår over systemet eller kontoen. Ved identitetskrenkelse er det personen hvis identitet er brukt, og ofte også dem som blir lurt.
Straffeloven § 201 ligger nær begge. Den rammer den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 1 år. Å samle passord for senere innbrudd kan altså være straffbart før innbruddet skjer.
Tuvas Instagram-konto
Tuva oppdager en morgen at hun er logget ut av Instagram. Passordet er endret. Samme dag skriver noen til vennene hennes, i hennes navn, at hun trenger penger raskt og ber om en overføring til et kontonummer. To av dem betaler 3 000 kroner hver.
Den som kom seg inn på kontoen, har skaffet seg tilgang til et datasystem uten lov. Det kan rammes av § 204. Når personen i tillegg skriver som Tuva for å få penger av vennene hennes, opptrer han med en annens identitet for å oppnå vinning. Det kan rammes av § 202. Tuva kan anmelde begge forholdene i én anmeldelse, og det er politiet og påtalemyndigheten som vurderer hvilke bestemmelser som passer.
Hvis personen i stedet bare hadde logget inn, lest meldingene og logget ut, ville bare datainnbruddet stått igjen. Hvis noen opprettet en helt ny falsk konto i Tuvas navn uten å bryte seg inn noe sted, ville bare identitetskrenkelsen vært aktuell.
Hva du gjør hvis du er rammet
Skift passord på kontoen, og på alle andre steder du har brukt det samme passordet. Slå på tofaktorinnlogging der det finnes. Ta skjermbilder av meldinger, endringer i innloggingshistorikk og eventuelle betalingskrav før noe forsvinner.
Anmeldelse sendes til politiet. Hvordan du går fram når en konto er hacket, står i konto hacket: anmeldelse. Er identiteten din brukt til lån eller kjøp, finner du mer i ID-tyveri: anmeldelse.
Hvem som bærer et økonomisk tap, for eksempel etter svindel med BankID, er et eget spørsmål. Det avhenger ikke av hvilken straffebestemmelse politiet bruker.
Kort oppsummert
- Datainnbrudd (strl. § 204) er uberettiget tilgang til et datasystem, og straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
- Identitetskrenkelse (strl. § 202) er å opptre med en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre tap eller ulempe, også inntil 2 år.
- Forskjellen mellom datainnbrudd og identitetskrenkelse går på handling og formål: tilgangen mot bruken av identiteten.
- Samme hendelse, som en hacket konto brukt til svindel, kan rammes av begge.
- Sikre bevis, skift passord og anmeld forholdet til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.