Bytte fra kommunen til privat jobb etter 53: hva skjer med AFP-en?

Hvorfor 53 år er et skjæringspunkt

Sju-av-ni-kravet i § 8 i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse måles på de ni årene før du fyller 62. Den perioden starter altså når du er 53 år. Det som skjer før 53, påvirker ikke det kravet. Et bytte etter 53 kan derimot bruke opp en del av årene du trenger.

Du har to år å gi av. Av ni år må sju være hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale. Stillingen må være hovedarbeidsforholdet ditt og utgjøre minst 20 prosent. Bruker du tre år i en privat bedrift uten AFP-ordning, har du bare seks, og retten er borte. Reglene gjelder Statens pensjonskasse direkte, mens KLP og de kommunale kassene har tilsvarende regler i tariffavtale og vedtekter.

Bytte til privat jobb med AFP-ordning

Har den private bedriften AFP gjennom Fellesordningen, teller den tiden med i sju-av-ni-kravet ved 62. Loven sier at tid i en AFP-ordning som får statstilskott etter AFP-tilskottsloven inngår i perioden, hvis det gjør at ansiennitetskravet oppfylles. Bytter du fra kommune til en privat bedrift med AFP etter 53, kan du dermed fortsatt være i orden ved 62.

Problemet kommer ved uttak. Etter § 9 må du de tre siste årene før uttak ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale der staten er part, eller en tilsvarende avtale om offentlig AFP. En privat bedrift er ikke det. Skal AFP-en tas ut mens du jobber der, mangler du treårskravet etter lovens ordlyd.

Privat AFP er ikke et automatisk fallskjerm

Tror du at du da bare får privat AFP i stedet, er det ikke sikkert. Etter § 4 i AFP-tilskottsloven må du ved 62 ha vært arbeidstaker i sju av de siste ni årene i én eller flere bedrifter omfattet av avtalen i § 1. Loven nevner bare bedrifter i den private ordningen. År i kommunen regnes derfor ikke med der etter ordlyden. Har du seks år i kommunen og tre i en privat AFP-bedrift, kan sju av ni være oppfylt i den offentlige ordningen, der privat tid regnes med, men treårskravet ved uttak er brutt. I den private ordningen teller ikke de seks kommuneårene, så der har du bare tre.

Sikkerhetsregelen for deg født 1963 til 1965

For årskullene 1963 til 1965 finnes en særregel i § 7 andre ledd. Er du tilknyttet en privat virksomhet med AFP og ikke oppfyller kravene til privat AFP, har du rett til offentlig AFP hvis du har vært tilknyttet den private ordningen de tre siste årene før uttak og for øvrig oppfyller vilkårene i kapittelet. Regelen gjelder bare disse tre kullene. Er du født 1966 eller senere, har du ikke denne sikkerheten.

Hva om du bytter etter at AFP-en har startet

Vilkårene prøves ved 62 og ved uttak. Når AFP-en har startet, ytes den livet ut, og loven stiller ikke krav om at du fortsetter hos en offentlig arbeidsgiver. Du kan altså bytte til en privat jobb etter uttaket og beholde AFP-en. Den kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

Rekkefølgen kan derfor bli det som redder deg. Nærmer du deg 62 og vurderer å bytte, er det bedre å ta ut AFP-en først.

Hva som er greit å gjøre når du er under 53

Er du yngre enn 53, påvirker ikke et bytte sju-av-ni-perioden direkte, for den starter først da. Du må likevel ha sju år hos en offentlig arbeidsgiver i løpet av de ni årene før 62, så du må være tilbake i tide. Forskjellen mellom AFP og alderspensjon er forklart i artikkelen om AFP og alderspensjon. Vilkårene i privat sektor står i artikkelen om AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

• Sju-av-ni-kravet måles fra 53 til 61 år, så et jobbskifte til privat sektor etter 53 bruker opp årene du trenger.
• Tid i privat AFP-ordning kan regnes med ved 62, men ikke i treårskravet ved uttak.
• Privat AFP har egne vilkår, og år i kommunen regnes ikke med der etter lovens ordlyd.
• Kullene 1963 til 1965 har en særregel i § 7 for dem som er knyttet til privat AFP.
• Bytter du etter at AFP-en har startet, beholder du den.