Bilen står registrert på eksen – hvordan får jeg den over på meg?

Å stå registrert er ikke det samme som å eie bilen

Det Amund fort oppdaget, var at registreringen hos Statens vegvesen bare sier hvem som formelt står oppført som eier i registeret, ikke hvem som faktisk har rett til bilen etter avtalen mellom partene. Registeret er praktisk fordi det forteller omverdenen hvem som har ansvaret utad, men det er ikke bevis for eierskap i en tvist mellom to personer som er uenige om hva som egentlig ble avtalt da bilen ble kjøpt. Tilsvarende gjelder om en bil fortsatt står uavregistrert hos en tidligere eier lenge etter at den skulle vært meldt fra om. Mange tror feilaktig at den som henter bilen på trafikkstasjonen automatisk blir den som faktisk eier den, men det er selve avtalen mellom partene, ikke besøket hos Statens vegvesen, som avgjør hvem som har retten til kjøretøyet.

Hva som beviser hvem som faktisk eier bilen

Det som teller i en eierskapstvist, er dokumentasjon på hvem som faktisk betalte, og hva som ble avtalt underveis. Kontoutskrifter, kvittering fra selger, meldinger der kjøpet ble diskutert, og eventuelle avtaler om hvordan bilen skulle eies, er alt sammen relevant. Amund hadde overføringen til selgeren stående klart på sin egen konto, noe som ga ham et solid utgangspunkt selv om navnet i registeret pekte en annen vei. Er det i tillegg uklart om bilen i utgangspunktet ble solgt lovlig, kan spørsmålet ligne på det som oppstår når noen har kjøpt en stjålet bil uten å vite det, der det også er avgjørende å kunne dokumentere hva som faktisk ble betalt og avtalt.

Det er også verdt å samle alt dette på ett sted mens du husker detaljene, i stedet for å lete gjennom gamle meldinger og kontoutskrifter måneder senere når saken eventuelt eskalerer. En enkel tidslinje over hvem som betalte hva, og når samtalene om kjøpet fant sted, kan gjøre stor forskjell dersom du en dag må forklare situasjonen for noen utenforstående, enten det er forliksrådet eller noen andre.

Å be pent virker sjelden alene

Har forholdet først blitt vanskelig nok til at den andre nekter å omregistrere, er det sjelden nok å bare be igjen. Send i stedet en skriftlig henvendelse der du legger frem dokumentasjonen din og ber om at bilen omregistreres innen en satt frist, slik at det finnes noe å vise til dersom saken må gå videre. En slik henvendelse koster ingenting å sende, og gir motparten en reell mulighet til å ordne opp før det blir nødvendig å trekke inn noen andre.

Sett en konkret og rimelig frist i henvendelsen, gjerne to til tre uker, slik at det er tydelig hva som skjer dersom fristen ikke overholdes. Får du ikke svar i det hele tatt, er det verdt å sende en påminnelse før du går videre til forliksrådet, både fordi det viser at du har prøvd å løse saken i minnelighet, og fordi det gir motparten enda en sjanse til å unngå at saken eskalerer unødvendig.

Veien via forliksrådet

Blir dere ikke enige, kan du bringe saken inn for forliksrådet, som behandler tvister mellom privatpersoner om blant annet eierskap til gjenstander som en bil. Forliksrådet kan treffe en avgjørelse som pålegger den andre å omregistrere bilen, eller som slår fast hvem som faktisk eier den. Terskelen for å gå denne veien er lavere enn mange tror, og saken kan ofte løses uten at man trenger advokat gjennom hele prosessen. Amund leverte forliksklage etter at fristen i henvendelsen hans var passert uten svar, og opplevde at selve det å sende inn saken fikk motparten til å ta kontakt igjen, denne gangen med et konkret forslag til løsning.

Underveis: hvem har ansvaret for bilen nå

Mens tvisten pågår, er det fortsatt den som står registrert som formelt ansvarlig utad, blant annet for forsikring og eventuelle bøter knyttet til kjøretøyet. Er du i Amund sin situasjon og ikke lenger har tilgang til bilen, bør du sørge for at det er tydelig avtalt eller dokumentert hvem som faktisk bruker og har ansvaret for den i praksis, slik at du ikke sitter igjen med et ansvar for noe du verken bruker eller har kontroll over. Er det i tillegg pant eller heftelser knyttet til bilen, bør det avklares hvem som har ansvar for disse før saken løses, uansett hvilken vei den tar.

Amund fikk til slutt bilen omregistrert på seg etter at forliksklagen var levert, uten at saken faktisk måtte gå hele veien til et møte i forliksrådet. Det var selve det å vise at han var villig til å ta saken videre, kombinert med dokumentasjonen han allerede hadde samlet, som fikk løst opp i en fastlåst situasjon som ellers kunne ha vart langt lenger enn nødvendig.

Kort oppsummert

• Registrering hos Statens vegvesen viser hvem som formelt står oppført som eier, ikke hvem som faktisk eier bilen.
• Kontoutskrifter, kvitteringer og meldinger om avtalen er det som faktisk beviser eierskap i en tvist.
• Send en skriftlig henvendelse med frist før du vurderer videre skritt.
• Blir dere ikke enige, kan forliksrådet avgjøre spørsmålet om eierskap og omregistrering.
• Den som står registrert, har fortsatt det formelle ansvaret utad så lenge tvisten pågår.