Hvem betaler når hunden min er tatt inn etter å ha gått løs?

Hvem kan ta inn en løs hund

Etter hundeloven § 10 kan enhver ta opp en hund som går løs i strid med reglene om aktsomhet, båndtvang og hensyn til tamrein. Det gjelder også hvis kommunen har en egen forskrift om bånd. Unntaket er utmark i jakttiden der jakt er lovlig. Da er det bare rettighetshavere i området og politiet som kan ta opp løse hunder.

Den som tar opp hunden, skal sørge for at den ikke utsettes for unødig belastning. Er hundeholderen til stede, skal hunden leveres tilbake. Det gjelder ikke hvis holderen åpenbart ikke kan ta hånd om den på en forsvarlig og lovlig måte. Da, og når holderen ikke er til stede, skal hunden snarest leveres til politiet.

Hvem som er hundeholder

Det er hundeholderen som betaler, og det er ikke alltid den samme som eieren. Loven bruker ordet om den som eier hunden eller som har tatt omsorg for eller hånd om den, for kortere eller lengre tid (§ 2). Har du passet naboens hund over helgen og den stakk av, er det du som var holder.

Hva kostnadene kan bestå av

Hundeloven § 26 første ledd sier kort at tiltak etter hundeloven kan gjennomføres for hundeholderens regning. Loven lister ikke opp posten for post. I praksis vil det typisk dreie seg om:

• henting og transport av hunden
• opphold hos politiet eller på et sted politiet har avtale med
• fôr og stell mens hunden står
• veterinær hvis hunden trenger det

Det finnes ingen fast sats i loven. Kongen kan gi forskrift om ansvar for kostnader, men selve loven nøyer seg med hovedregelen. Politiets krav etter § 26 er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at kravet kan inndrives uten dom hvis du ikke betaler.

Den som tok opp hunden, skal ikke sitte igjen med utgiftene. Er du i tvil om en regning er rimelig, kan du be politiet spesifisere hva den består av.

Hvor lenge hunden kan stå

Henter ikke hundeholderen hunden innen rimelig tid, men aldri tidligere enn én uke etter at holderen er varslet personlig eller gjennom egnet kunngjøring, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden (§ 10). Er hunden merket, skal politiet søke å ta direkte kontakt med den som er registrert som eier.

Hver dag hunden blir stående, øker oppstallingskostnaden med en dag til. Ring politiet så snart du oppdager at hunden er borte. Ofte er det da bare spørsmål om å hente den og betale det som har påløpt.

Når du kan klage

Politiets vedtak etter hundeloven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Er du uenig i et vedtak, kan du klage til Politidirektoratet. Klagefristen er tre uker fra du fikk vite om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Politiet kan likevel kreve at du løpende betaler kostnadene ved forvaring mens saken er til behandling (§ 25).

Er det et vedtak om avliving som blir kjent ugyldig i retten, skal staten dekke 70 prosent av oppstallingskostnadene knyttet til forvaringen (§ 26). Det gjelder altså ikke for en vanlig innfanging som ender med at du henter hunden.

Slik begrenser du kostnaden

Det er først og fremst tiden som gjør regningen stor. Er hunden merket, og kontaktopplysningene er oppdatert, kan politiet nå deg raskt. Be om en oversikt over kostnadene før du betaler. Mener du at hunden ikke var løs i strid med reglene, kan du ta det opp med politiet.

Har hunden gjort skade i mellomtiden, er det en egen sak om erstatning. Det er ikke det samme som kostnadene etter hundeloven § 26. Les mer i artikkelen om løshund i båndtvangstiden.

Kort oppsummert

• Som hundeholder må du regne med å dekke kostnader når en løs hund er tatt inn (hundeloven § 26).
• Loven har ingen satser. Regningen avhenger av transport, oppstalling og hvor lenge hunden står.
• Politiet kan selge, omplassere eller avlive hunden hvis den ikke hentes innen rimelig tid, og aldri før det har gått en uke etter varsel.
• Politiets krav er tvangsgrunnlag for utlegg, så ring politiet med en gang hunden er borte.
• Et vedtak kan påklages til Politidirektoratet innen tre uker.