Må jeg betale uniformen selv?
Det finnes ingen generell lovregel om hvem som skal betale uniformen. Svaret avhenger av arbeidsavtalen, tariffavtalen og eventuelle allmenngjøringsforskrifter. Arbeidsgiver kan i hvert fall ikke trekke kostnaden fra lønnen uten at du på forhånd har gitt skriftlig samtykke. Er klærne personlig verneutstyr, er det arbeidsgiver som skal stille dem til rådighet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om uniform
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVerken arbeidsmiljøloven eller andre lover har en regel som sier at arbeidsgiver må betale for uniform. De har heller ingen regel som sier at du må betale selv. Spørsmålet løses i avtaleforholdet mellom deg og arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan som en del av styringsretten kreve at du kler deg på en bestemt måte på jobb. Hvem som skal bære kostnaden, er et eget spørsmål. Loven gir ingen fast regel som avgjør dette for alle yrker.
Når uniformen er verneutstyr
Klær som er spesielt beregnet til å beskytte sikkerhet og helse, regnes som personlig verneutstyr. Alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke har slik funksjon, regnes ikke som det.
Skillet er viktig, fordi arbeidsgiver skal stille hensiktsmessig personlig verneutstyr til rådighet når risikoen ikke kan unngås på andre måter (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-1). Vernesko og vernebriller er verneutstyr. En kokkejakke eller en butikkskjorte er det vanligvis ikke.
En uniform kan være begge deler. En brannmannsuniform eller en vernejakke med synlighetsfelt for veiarbeid er verneutstyr, selv om den også er en uniform.
Der bransjen har regler
Noen bransjer har allmenngjorte tariffavtaler som sier noe om arbeidstøy. For biloverenskomsten (forskrift om delvis allmenngjøring, § 4, gjeldende fra 15. juni 2026) skal arbeidsgiver uten kostnad for arbeidstakeren sørge for nødvendig arbeidstøy og vernefottøy. Byggeplasser og renhold har lignende bestemmelser, men uten at forskriften bruker uttrykket «uten kostnad». Gjelder det din bransje, ser du i forskriften hva som gjelder for din arbeidsplass.
Har virksomheten tariffavtale, kan den si hvem som skal dekke arbeidsklær, og ofte også om du får klesgodtgjørelse. Spør den tillitsvalgte. Uten slike regler følger du arbeidsavtalen.
Når arbeidsgiver vil trekke i lønnen
Dette er stedet der arbeidsgiver oftest går for langt. Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd sier at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres unntatt i noen få tilfeller. De som kan være aktuelle for en uniform, er:
- trekket er hjemlet i lov
- trekket er fastsatt på forhånd ved skriftlig avtale
- trekket gjelder erstatning for skade eller tap som du forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og du skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller det er fastslått ved dom
Har du skrevet under på at uniformen trekkes, er det ikke dermed sikkert at du må betale hele beløpet. Trekk etter skriftlig avtale skal begrenses til den delen av kravet som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden din (fjerde ledd). Avtalen kan dessuten settes til side hvis den er urimelig (avtaleloven § 36).
Vanlig slitasje er ikke skade du er erstatningsansvarlig for. Skal arbeidsgiver trekke for en uniform du har ødelagt eller mistet, er det unntaket om forsett eller grov uaktsomhet som gjelder, og trekket krever at du skriftlig erkjenner ansvaret eller at det er dom.
Vask, vedlikehold og hva du bør gjøre
Heller ikke vask og vedlikehold av uniformen er regulert i loven. Mange arbeidsgivere har vaskeavtale eller betaler et tillegg, men det er ikke noe du har krav på uten at det følger av avtalen eller tariffavtalen. Vask av verneutstyr er derimot arbeidsgivers ansvar: forskriften krever rutiner for vedlikehold, rengjøring og utskifting av personlig verneutstyr. Er uniformen utslitt, bør du be om ny og få svaret skriftlig.
Les arbeidsavtalen før du signerer og se om det står noe om uniform, vask og refusjon. Står det ingenting, spør skriftlig før du kjøper noe. Ta vare på kvitteringer. Får du et trekk du ikke har avtalt, ta det opp med arbeidsgiver og be om en forklaring på lønnsslippen. Du har rett til en skriftlig oppgave over hvilke trekk som er gjort.
Skatten er et eget spørsmål. Fradrag for arbeidsklær er omtalt i Får jeg skattefradrag for arbeidsklær?.
Sofie på hotellet
Sofie er 19 og får jobb i resepsjonen på et hotell. Hun får utlevert en uniform som består av en blazer, to skjorter og et skjerf. Lederen forteller at «uniformen koster 1 800 kroner og trekkes med 600 kroner i tre måneder». Arbeidsavtalen sier ingenting om uniform, og Sofie har ikke skrevet under på noe trekk.
Første lønn kommer med et trekk på 600 kroner. Sofie ber om en skriftlig forklaring. Da det ikke finnes noen skriftlig avtale på forhånd, har ikke hotellet hjemmel for trekket etter § 14-15 tredje ledd. Hun krever beløpet tilbakebetalt og får det i neste lønn.
Hadde hun i stedet signert en avtale om trekk før hun begynte, hadde trekket i utgangspunktet vært lovlig, begrenset av regelen om det hun trenger til underhold.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen generell lovregel om hvem som betaler uniformen. Avtalen, tariffavtalen og eventuell allmenngjøringsforskrift avgjør.
- Verneutstyr skal arbeidsgiver stille til rådighet. Alminnelig arbeidstøy og uniformer er ikke verneutstyr.
- Arbeidsgiver kan ikke trekke kostnaden i lønnen uten at det på forhånd er avtalt skriftlig.
- Selv med skriftlig avtale skal trekket begrenses til det du ikke trenger til underhold.
- Spør skriftlig før du kjøper uniform selv, og ta vare på kvitteringene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.