Må jeg betale skolepenger som student fra land utenfor EØS?

Hvem som slipper å betale

Loven nevner selv fire grupper som ikke skal betale:

• utenlandske borgere som etter internasjonale avtaler har rett til å bli behandlet likt med norske,
• utenlandske borgere som kan ha rett til lån og stipend fra Lånekassen på samme vilkår som norske borgere,
• doktorgradskandidater, og
• studenter som er med i et institusjonelt utvekslingssamarbeid.

For utvekslingsstudenter er det en reservasjon. Står det i utvekslingsavtalen at studentene skal betale, kan institusjonen likevel kreve det.

Gruppen med rett til lån og stipend er viktig for dem som allerede bor i Norge. Har du for eksempel oppholdstillatelse på et annet grunnlag enn studier, kan du ha rett til støtte fra Lånekassen på lik linje med norske. Da skal du ikke betale skolepenger ved et statlig studiested, selv om du er statsborger i et land utenfor EØS. Det er Lånekassens regler som avgjør hvem som har slik rett.

Statsborgere i EU- og EØS-land og Sveits omfattes ikke av regelen i det hele tatt. De betaler ikke skolepenger ved statlige institusjoner.

Hvor mye det koster

Loven setter ikke noe beløp. Det er hvert universitet og hver høyskole som fastsetter studieavgiften, og den varierer mellom studieprogrammer. Sjekk prisen for akkurat det programmet du søker på, på studiestedets nettsider.

Avgiften kommer i tillegg til semesteravgiften som alle studenter betaler til studentsamskipnaden. Mer om hva du har krav på som student, finner du i artikkelen hvilke rettigheter har jeg som student.

Skolepengene og studietillatelsen henger sammen

Når du søker studietillatelse etter utlendingsloven § 26, må du vise at du kan betale skolepengene, eller at de allerede er betalt for hele studieåret. Har du betalt for ett semester, må du vise at du har penger til det neste. Pengene til skolepenger kommer i tillegg til beløpet UDI krever til livsopphold.

Er du fritatt, må du legge ved en bekreftelse fra studiestedet på at du ikke skal betale. Uten bekreftelsen vil UDI regne med at du må betale.

Kan du jobbe deg gjennom studieavgiften?

Som student med studietillatelse kan du jobbe inntil 20 timer i uken i semesteret og fulltid i feriene. Lønnen fra et konkret tilbud om deltidsjobb kan regnes med når UDI vurderer om du har penger nok. Men for de fleste dekker en deltidsjobb ikke både husleie, mat og studieavgift. Regn med at studieavgiften må være dekket av oppsparte penger, stipend eller lån når du søker.

Husk også at UDI vil se på pengene på nytt hvert år når du fornyer tillatelsen. Studieavgiften for neste år må være betalt eller dokumentert da også. En plan som bare holder for første år, kan gi problemer ved fornyelsen.

Doktorgrad og studieavgift

Doktorgradskandidater er unntatt i loven. Mange som tar doktorgrad i Norge, er dessuten ansatt som stipendiater ved universitetet. De er da arbeidstakere med lønn, ikke studenter som betaler. Har du fått tilbud om en stipendiatstilling, er det ikke studieavgift du skal tenke på, men lønnen og arbeidskontrakten.

Private høyskoler har egne regler

Regelen i § 2-6 gjelder bare statlige universiteter og høyskoler. Private høyskoler er ikke omfattet. Mange av dem tar skolepenger av alle studenter, også norske, og prisen kan være den samme uansett statsborgerskap. Spør det private studiestedet hva som gjelder for deg.

Kort oppsummert

• Skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits er påbudt ved statlige universiteter og høyskoler.
• Utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og de som har rett til støtte fra Lånekassen på lik linje med norske, slipper.
• EU- og EØS-borgere og sveitsere betaler ikke.
• Beløpet fastsettes av hvert studiested og må dokumenteres i søknaden om studietillatelse.
• Private høyskoler har egne regler for skolepenger.