Må jeg betale for at Mattilsynet tok dyrene mine i forvaring?

Hvem betaler for forvaringen etter loven

Regelen står i dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd. Tilsynsmyndigheten kan vedta at dyreholder eller andre ansvarlige skal dekke kostnadene for tiltak etter første og andre ledd og for vedtak om avliving etter tredje ledd.

Første ledd handler om at Mattilsynet selv gjennomfører tiltak når pålegg ikke følges, når ansvarlig er ukjent eller når det haster. Andre ledd gjelder midlertidig forvaring eller annet nødvendig tilsyn og stell. Tredje ledd gjelder vedtak om salg, omplassering eller avliving. Kostnader ved alle disse kan altså legges på deg.

Ordet «kan» er viktig. Loven gir Mattilsynet adgang til å kreve kostnadene dekket, men sier ikke at de alltid må gjøre det. Kravet kommer som et vedtak, og det skal begrunnes.

Hva kostnadene kan omfatte

Loven sier «kostnadene» for tiltakene. Det er utgifter Mattilsynet faktisk har hatt: plass og fôr hos den som holder dyret, veterinærhjelp, transport og lignende. Loven nevner ikke faste satser, og du bør ikke regne med at et beløp er rett bare fordi det står på en faktura. Be om en spesifisert oversikt, og sammenlign den med det som faktisk er gjort.

Du har rett til innsyn i sakens dokumenter (forvaltningsloven § 18), og det omfatter fakturaer og oversikter som ligger til grunn.

Hva skjer hvis du ikke betaler

Skyldige beløp etter § 32 er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at Mattilsynet ikke trenger dom for å få namsmannen til å ta utlegg i verdier du eier, hvis du ikke betaler til fristen. Du kan lese om hvordan utlegg fungerer i Hva gjør namsmannen? og Hva er en utleggsbegjæring?.

Kan du ikke betale hele beløpet, bør du ta kontakt med Mattilsynet tidlig og spørre om en betalingsordning.

Dyr som blir solgt

Hvis Mattilsynet vedtar å selge dyret, skal salgssummen utbetales til deg som eier, men med fradrag for kostnadene til forvaring av dyret og gjennomføring av salget (§ 32 fjerde ledd). Selges dyret for mindre enn kostnadene, kan restbeløpet i utgangspunktet kreves fra deg som dyreholder.

Er dyret omplassert eller avlivet, betaler du kostnadene som vedtaket legger på deg. Kostnadene ved selve vedtaket om avliving kan også kreves dekket.

Hjelpeplikten og kostnadene

Har noen funnet et skadet dyr og hjulpet det etter hjelpeplikten i § 4, betaler staten de nødvendige utgiftene. Utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan imidlertid kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren. Det gjelder også her at det er du som til slutt kan bli kreves.

Slik går du fram når regningen kommer

Les vedtaket og sjekk at det oppgir hva kostnadene gjelder og hvor stort beløpet er. Be om en spesifisert oversikt og kopi av fakturaene. Regn ut selv om summene stemmer og om alle utgiftene hører til din sak. Er det noe du mener ikke hører hjemme der, skriv det i en klage og vis til hvilke poster det gjelder.

Har du ikke råd til å betale alt på en gang, ta kontakt før fristen går ut. Venter du til beløpet er sendt til inndriving, har du færre muligheter.

Klage på kostnadsvedtaket

Vedtak om kostnader er et enkeltvedtak som kan påklages. Fristen er normalt tre uker fra underretningen kom frem til deg. Klagen kan gå på størrelsen, på om kostnadene var nødvendige, eller på at selve forvaringsvedtaket var feil.

Klagen utsetter ikke betalingsplikten av seg selv. Vil du hindre at beløpet krevd inn mens klagen behandles, må du be om utsatt iverksetting etter forvaltningsloven § 42. Vedtaket skal være begrunnet (§ 24).

Kort oppsummert

• Mattilsynet kan vedta at du skal dekke kostnadene ved forvaring, tilsyn, stell og avliving (dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd).
• Kravet kommer som et vedtak, og det kan påklages, normalt innen tre uker.
• Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg, så det kan kreves inn uten dom.
• Selges dyret, får du salgssummen minus kostnadene til forvaring og salg.
• Be om innsyn i fakturaer og oversikter. Kostnadene skal være faktiske og nødvendige, ikke faste satser.