Må jeg betale hvis jeg blir hentet av redningshelikopteret?

Betale for redningshelikopteret: hovedregelen

Du får normalt ikke regning for å bli hentet av redningshelikopteret. Plikten til å hjelpe følger av straffeloven § 287, men hvem som betaler for hjelpen, er et annet spørsmål. Den offentlige redningstjenesten i Norge er finansiert over statsbudsjettet, og det er ikke vanlig å fakturere den som blir reddet. Det gjelder uansett om du er skadet, syk, har gått deg vill eller har havnet i nød fordi du ikke var godt nok forberedt.

I retningslinjene for redningstjenesten står det at offentlige institusjoner selv bærer alle utgifter som påløper i forbindelse med søk- og redningsaksjoner. Private aktører og frivillige som blir satt inn av en redningssentral, kan få dekket dokumenterte utgifter av staten. Det er altså ikke den reddede som betaler.

Bakgrunnen er at redning er en offentlig oppgave.

Hvem som leder en redningsaksjon

Redningstjenesten ledes av to hovedredningssentraler, en i Stavanger og en i Bodø. Politiet leder lokale redningssentraler som normalt har ansvar for redning på land i sitt distrikt. Sjøredning ledes normalt direkte fra hovedredningssentralen.

Når du ringer 112, kommer du til politiet, som vurderer om det er en redningssak og setter i gang riktig innsats. Medisinsk nødhjelp går via 113. Er helikopter det mest hensiktsmessige, bestemmer redningssentralen eller den medisinske nødmeldetjenesten det ut fra situasjonen, ikke du.

Du kan derfor ikke «bestille» redningshelikopteret, og du trenger heller ikke å ta stilling til om det er verdt pengene. Gi sentralen den informasjonen du har, og følg anvisningene.

Hva betyr det at du har vært uforsiktig?

Mange tror at de må betale hvis ulykken skyldtes egen dumhet, for eksempel at de gikk på fjellet i dårlig vær uten riktig utstyr, eller dro ut i en liten båt uten flytevest. Hovedregelen er at selv da sendes det ikke regning.

Unntaket gjelder bare særlig alvorlige tilfeller. Etter retningslinjene kan et erstatningskrav bare gjøres gjeldende hvis handlingen eller unnlatelsen må karakteriseres som grovt uaktsom eller forsettlig. Grov uaktsomhet er et høyt krav. Det betyr en handling som er sterkt klanderverdig, langt utover vanlig uforstand. At du undervurderte været eller var dårlig trent, er normalt ikke nok.

Spørsmålet om det skal reises erstatningskrav, forelegges departementet til endelig avgjørelse. Den som saken gjelder, får uttale seg før avgjørelsen. Staten kan i slike saker også rette kravet mot forsikringsselskapet til den som utløste aksjonen. Det er en sjelden ordning, ment for tilfeller hvor noen med vilje eller helt hensynsløst har satt i gang en omfattende innsats.

Hvis du får et krav

Skulle du få brev om at staten vurderer å kreve kostnader, betyr det ikke at kravet er berettiget. Det må være grunnlag for å si at handlingen var grovt uaktsom eller forsettlig, og du skal få uttale deg før departementet avgjør. Kravet kan i tillegg rettes mot forsikringsselskapet ditt.

Falsk alarm og misbruk

Det er en forskjell mellom å trenge hjelp og å lage alarm uten grunn. Utløser du en redningsaksjon med vilje, for eksempel ved å melde en nødsituasjon som ikke finnes, regnes det som forsett. Da er du i den gruppen hvor staten kan kreve kostnadene dekket. Bevisst falsk melding kan i tillegg være straffbart etter andre bestemmelser. Om hjelpeplikten i en reell nødsituasjon, se hjelpeplikten ved en trafikkulykke, som bygger på samme prinsipper.

Har du derimot gjort en ærlig feil, for eksempel meldt en savnet person som senere dukker opp uskadd, har du vanligvis handlet i god tro, og det er ikke grunn til frykt for regning.

Private tjenester og ting forsikringen dekker

Redningstjenesten og private tjenester er ikke det samme. Skal en båt slepes inn etter motorstopp uten at noen er i fare, er det normalt ikke en redningsaksjon. Det kan være et kommersielt oppdrag som koster penger. Tilsvarende kan et bergingsfirma som henter en havarert båt, kreve betaling.

Hvem du ringer og hva som er avtalt, avgjør om det blir regning. Spør alltid om pris før du takker ja til en tjeneste som ikke er den offentlige redningstjenesten, med mindre det er akutt fare for liv.

Egne gjenstander som går tapt, er en annen sak. Egen reiseforsikring eller innboforsikring kan dekke utstyr du mister, og noen forsikringer dekker transportkostnader. Les vilkårene.

Kort oppsummert

• Du betaler normalt ikke for å bli hentet av redningshelikopteret. Den offentlige redningstjenesten sender ikke regning til den som blir reddet.
• Staten kan bare kreve erstatning hvis du har utløst aksjonen ved grov uaktsomhet eller forsett, og departementet avgjør om kravet skal reises.
• Vanlig uforstand, dårlig vær eller manglende forberedelse er ikke nok til å utløse et slikt krav.
• Private tjenester, som slep og berging, kan koste penger. Spør om pris, og sjekk forsikringen.
• Ring 112 eller 113 uten å tenke på kostnaden. Å vente med å varsle er farligere enn å ringe.