Barnløs og enslig: slik bestemmer du hvem som skal arve deg

Slik går arven uten testament

Har du ingen barn, ektefelle eller samboer med arverett, avgjør arveloven hvem som arver deg. Rekkefølgen er:

1. Foreldrene dine. De arver likt (arveloven § 5). Er en av dem død, går den delen til forelderens barn, altså søsknene og halvsøsknene dine, eller deres barn. Er begge døde, går hver forelders halvdel til forelderens barn og deres etterkommere. Har du bare helsøsken, får de altså hele arven.
2. Besteforeldrene dine og deres etterkommere. Finnes ingen foreldre eller etterkommere etter dem, går arven til besteforeldrene dine eller til deres livsarvinger. Fjernere livsarvinger enn deres barnebarn arver ikke (§ 6).
3. Frivillig virksomhet for barn og unge. Har du verken arvinger etter loven eller testament, går nettoformuen dit (§ 76). I særlige tilfeller kan departementet etter søknad la hele eller deler av formuen gå til slektninger eller andre som sto deg nær.

Er søsknene dine døde, men de har barn, arver nevøer og nieser. Delingen skjer etter grener: hvert søsken, levende eller dødt, representerer en lik andel.

Arven går altså ikke til fjerne slektninger, venner, naboer eller en organisasjon du bryr deg om, med mindre du har laget testament.

Hvorfor barnløse og enslige bør vurdere testament

Den lovbestemte rekkefølgen passer ikke for alle. Kanskje har du ikke kontakt med søsknene dine, kanskje har en nevø hjulpet deg mer enn noen annen, eller kanskje vil du gi noe til en venn, en organisasjon eller en forening.

Det er mye du kan bestemme selv. Pliktdelsarv, altså den delen av arven som loven reserverer for noen, gjelder bare livsarvinger (barn og barnebarn). Ektefellen har dessuten en minstearv. Har du ingen av dem, har ingen tilsvarende vern mot at du gir bort formuen. Foreldre og søsken kan ikke kreve noe, hvis du har testamentert alt til andre.

Det gjelder så lenge du er enslig. Gifter du deg senere, får ektefellen en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp som testamentet ikke kan ta fra vedkommende (arveloven § 10).

Slik lager du et testament som holder

Du må være fylt 18 år. Testamentet må være skriftlig, og du må underskrive det. To vitner må bevitne underskriften mens du er til stede, og de må vite at dokumentet er et testament (arveloven § 42). Vitnene skal være fylt 18 år og habile, altså ikke selv ha en interesse i testamentet. Er formkravene ikke fulgt, er testamentet ugyldig. Testamentet bør dateres.

Det som gjør et testament godt, er innholdet. Tenk gjennom:

• Hvem og hva: Skal personen få en andel av formuen (for eksempel en tredjedel), en bestemt ting (hytta) eller en pengesum? Skriv hva du mener, helt konkret.
• Reserve: Dør den du har innsatt før deg, går andelen som utgangspunkt til vedkommendes livsarvinger. Har vedkommende ingen, må testamentet tolkes. Skriv derfor hva som skal skje.
• Testamentsfullbyrder: Du kan peke ut en person som skal gjennomføre skiftet etter deg (§ 99). Det er nyttig når du ikke har nær familie.
• Eldre testamenter: Har du skrevet flere testamenter, gjelder alle med mindre et nyere tilbakekaller eller strider mot noe eldre. Skriv at nye testamenter erstatter alle tidligere.

Du kan levere originalen til oppbevaring hos en tingrett. Det er ikke et krav for at testamentet skal gjelde, men tingretten sørger for at det legges frem når du er død (arveloven § 63).

Kort oppsummert

• Er du barnløs og enslig, går arven uten testament til foreldre, så søsken og deres barn, så besteforeldre og deres barn og barnebarn. Finnes ingen, går nettoformuen til frivillig virksomhet for barn og unge (arveloven §§ 5, 6 og 76).
• Du har ingen pliktdelsarv å ta hensyn til, så du kan bestemme fritt over formuen i testament.
• Testamentet må være skriftlig, underskrevet og bevitnet av to vitner.
• Bestem andeler eller konkrete ting, nevn en reserve og vurder en testamentsfullbyrder.
• Gifter du deg senere, får ektefellen en minstearv som ikke kan fratas ved testament, så testamentet bør gås gjennom.