Kan barnebarn få vite hvem farfarens biologiske foreldre var?

Hva loven og Bufdir sier om etterkommere

Reglene om adoptertes og etterkommeres rett til opplysninger står i adopsjonsloven § 39. Paragrafens overskrift nevner uttrykkelig etterkommerne, og Bufdir beskriver hva retten går ut på. Som direkte etterkommer av en avdød adoptert har du rett til å få vite navnet på de biologiske foreldrene. Du har ikke rett til opplysninger om øvrig familie, og heller ikke innsyn i hele adopsjonssaken.

Med direkte etterkommere menes barn, barnebarn, oldebarn og så videre i rett nedstigende linje. Du kan altså være barnebarnet til den adopterte, slik at farfaren din var adoptert. Nevøer, nieser og søsken til den avdøde er ikke etterkommere i denne betydningen.

Hvorfor farfaren må være død

Den adopterte har selv rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er fra fylte 18 år (§ 39 første ledd). Lever han, er det han som har retten til å få vite det. Etterkommernes rett gjelder bare etter at den adopterte er død. Da er det slektningene som står igjen med spørsmålet.

Det betyr at hvis farfaren din lever og er klar i hodet, kan han selv søke. Du kan hjelpe ham med å gjøre det.

Slik går du fram

Bufdir har en egen side for innsyn i adopsjonssak. Bruker du den, kan du be om innsyn skriftlig, via eDialog eller per brev. Oppgi at du er etterkommer og at farfaren er død. Ta med navn, fødselsdato og fødested for den avdøde, og hvis du vet det, hvor og når han ble adoptert.

Hvem du sender henvendelsen til, avhenger av når adopsjonen skjedde. For adopsjoner i Norge før 1. desember 1999 er det statsforvalteren som har saken. Fra 1. desember 1999 er det Bufdir. Er du usikker på hvor farfaren din ble adoptert, kan Bufdir veilede deg.

Du trenger ikke begrunne hvorfor du ber om navnene.

Hva du får, og hva du ikke får

Du får navnet på de biologiske foreldrene. Det er hele den lovbestemte retten. Du får ikke se hele saksmappen, og du får ikke opplysninger om søsken, onkler, tanter eller andre slektninger. Det kan gjøre at spor stopper opp: navnene sier lite hvis den biologiske moren eller faren selv er død eller har et vanlig navn.

Har du først navnene, kan du fortsette på egen hånd, for eksempel i kirkebøker og andre kilder for slektsforskning.

Et eksempel: Håkon søker på vegne av familien

Håkon er 52 år. Faren hans, Jon, døde i fjor. Under oppgjøret etter dødsfallet finner Håkon et dokument som viser at farfaren, Olav, ble adoptert i 1948. Olav døde for mange år siden. Håkon vil vite hvem Olavs biologiske foreldre var.

Han sender et brev til statsforvalteren, siden adopsjonen skjedde før 1999, og forklarer at han er barnebarn av Olav, som er død. Svaret gir ham navnene på Olavs mor og far, og ingenting annet. Håkon får ikke vite at Olav hadde en halvsøster, og han får ikke se saksdokumentene. Det er nok til at han kan søke videre i kirkebøkene.

Når etterkommere ikke har rett

Er den adopterte i live, har du ikke rett. Er du ikke direkte etterkommer, for eksempel et søsken eller et søskenbarn, har du heller ikke rett etter denne regelen.

Arv er et annet spørsmål. Reglene om innsyn gir ikke arverett, og de endrer ikke hvem som arver etter den adopterte. Det er adoptivforeldrene som er juridiske foreldre i arveoppgjøret.

Praktiske råd før du søker

Samle det du har av dokumenter om farfaren før du sender henvendelsen. Hvor og når han ble født, hvor han vokste opp og hvilken adoptivfamilie han kom til, gjør det lettere for Bufdir eller statsforvalteren å finne riktig sak. Gamle adopsjonssaker er ikke alltid like godt registrert, og eldre saker kan mangle opplysninger.

Er det flere i familien som vil vite, kan en av dere søke på vegne av seg selv. Hver direkte etterkommer har sin egen rett, så en søknad fra deg betyr ikke at søsken eller fettere må søke.

Hvis du finner de biologiske slektningene

Om du vil se hva en voksen adoptert kan få, finnes det en egen artikkel om innsyn i adopsjonspapirer.

Retten til navnene gir deg ikke rett til å kontakte noen. De biologiske slektningene til farfaren kan være døde, og de levende har ikke plikt til å svare. Vil du ta kontakt, må du gjøre det på vanlig måte, og de kan si nei. Retten gjelder opplysningene, ikke kontakten.

Kort oppsummert

• Direkte etterkommere av en avdød adoptert har rett til å få vite navnet på de biologiske foreldrene.
• Du har ikke rett til opplysninger om øvrig familie eller innsyn i hele adopsjonssaken.
• Retten gjelder barn, barnebarn, oldebarn og videre nedover, ikke søsken, nevøer eller nieser.
• Lever den adopterte, må han eller hun selv be om innsyn fra fylte 18 år.
• Adopsjoner før 1. desember 1999 hører under statsforvalteren, senere adopsjoner under Bufdir.