Hvorfor felles barn endrer bildet

Husstandsfellesskapsloven stiller normalt krav om at et samboerskap må ha vart minst to år for at samboeren skal ha rett til å tre inn i eller overta den andres leiekontrakt ved brudd eller dødsfall. Har dere felles barn, eller venter dere barn sammen, gjelder ikke dette botidskravet – da er relasjonen i seg selv nok til å oppfylle husstandsfellesskapslovens vilkår, uavhengig av hvor kort tid dere faktisk har bodd sammen. Dette henger sammen med at loven anerkjenner at et felles barn skaper en tilknytning til boligsituasjonen som ikke nødvendigvis er avhengig av hvor lenge foreldrene har vært et par. I tillegg til dette generelle unntaket fra botidskravet, er omsorg for felles barn også nevnt som et konkret eksempel på en «sterk grunn» som kan tale for at et husstandsmedlem skal få overta boligen fremfor den opprinnelige leietakeren, i de tilfellene loven stiller krav om slike sterke grunner. Samlet betyr dette at en forelder som skal ha barna boende fast hos seg etter et brudd, normalt står i en vesentlig sterkere posisjon enn andre husstandsmedlemmer når spørsmålet om hvem som beholder boligen skal avgjøres.

Hvordan hensynet til barna veier inn i vurderingen

Er foreldrene enige om hvem som skal bli boende, er dette – som ved andre brudd – bindende for utleier, og hensynet til barna får da ingen selvstendig betydning for utleiers plikter; utleier må uansett akseptere den løsningen foreldrene er blitt enige om. Det er først når foreldrene er uenige, og spørsmålet må avgjøres av retten, at hensynet til hvor barna skal bo faktisk kommer inn som et selvstendig moment i vurderingen. Retten vil da typisk se hen til hvor barna har sitt daglige liv – skole, barnehage, fritidsaktiviteter og nærmiljø – og om det å måtte flytte fra boligen samtidig som foreldrene går fra hverandre, vil være en ekstra belastning for barna. Er det allerede avklart, for eksempel gjennom en avtale om delt bosted eller fast bosted hos den ene, at barna skal bo fast hos en bestemt forelder, trekker dette i retning av at nettopp denne forelderen bør få bli boende i den kjente boligen, fremfor å måtte flytte barna til en helt ny bolig samtidig som familiesituasjonen for øvrig endres. Det er likevel viktig å understreke at dette er ett moment blant flere – økonomisk evne til å bli boende og hvem som opprinnelig hadde tilknytning til boligen, spiller også inn i den samlede vurderingen retten foretar.

Cecil fikk rett til boligen – uten å ha bodd der lenge

Cecil og barnas mor hadde vært samboere i bare fjorten måneder da forholdet tok slutt – for kort tid til at Cecil, som ikke sto på leiekontrakten, normalt ville hatt noe vern etter husstandsfellesskapsloven. Men de hadde en toåring sammen, og barnet skulle bo fast hos Cecil etter bruddet. Fordi de hadde felles barn, bortfalt kravet til to års botid, og Cecil hadde dermed likevel et rettslig grunnlag for å gjøre krav på boligen dersom det skulle bli tvist. I dette tilfellet var moren, som opprinnelig sto som leietaker, uenig i at Cecil skulle overta – hun mente hun selv burde bli boende. Fordi de ikke ble enige, endte spørsmålet med å måtte avklares som en del av den øvrige foreldretvisten. Retten la vekt på at barnet skulle bo fast hos Cecil, og at det var uheldig om barnet i tillegg måtte flytte fra den boligen det var vant til – et moment som trakk klart i Cecils favør i den samlede vurderingen.

Dette bør bostedsforelderen huske

Skal barna bo fast hos deg etter et brudd, er det verdt å vite at du ikke trenger å vise til lang botid for å ha et rettslig grunnlag for å overta boligen dersom dere var samboere – felles barn gjør at botidskravet i husstandsfellesskapsloven faller bort. Er dere enige om løsningen, holder det med en skriftlig beskjed til utleier om hvem som overtar leieforholdet. Er dere uenige, bør du sørge for at spørsmålet om bosted for barna og spørsmålet om hvem som overtar boligen ses i sammenheng, gjerne gjennom samme prosess hos familievernkontoret eller i forbindelse med en eventuell sak for retten – dette gir en mer helhetlig løsning enn å behandle boligspørsmålet helt isolert. Dokumenter gjerne skriftlig hvor barna faktisk har sitt daglige tilholdssted, skole og fritidsaktiviteter, siden dette er momenter som kan bli relevante dersom saken må avgjøres av retten. Husk også at selve husleieforholdet løper som normalt i mellomtiden – ingen av foreldrene bør slutte å betale husleie eller flytte ut på egen hånd før spørsmålet om hvem som overtar er avklart, verken gjennom enighet eller en rettslig avgjørelse.

Kort oppsummert

  • Har dere felles barn, eller venter dere barn sammen, bortfaller kravet til botid i husstandsfellesskapsloven.
  • Omsorg for felles barn er et eksempel på en «sterk grunn» som kan tale for å overta boligen.
  • Hensynet til barnas bosituasjon får særlig betydning når foreldrene er uenige og spørsmålet må avgjøres av retten.
  • Er dere enige, holder det med skriftlig beskjed til utleier om hvem som overtar.