Barnet mitt mobbes på nett – når er det straffbart?
Nettmobbing blir en politisak når meldingene går fra ekling til noe konkret straffbart, som trusler, hatefulle ytringer eller gjentatt, hensynsløs sjikanering rettet mot barnet ditt. Gudrun oppdaget at datteren fikk stadig flere hatmeldinger i klassens gruppechat etter en krangel på skolen, og visste ikke om dette var noe politiet ville ta tak i eller om det bare var en sak for skolen alene. Enkeltstående slengbemerkninger fra klassekamerater havner sjelden under straffeloven, mens gjentatte, målrettede meldinger som er ment å skremme eller ydmyke, kan gjøre det. Er gjerningspersonen under 15 år, kan ikke barnet straffes, men saken kan likevel følges opp av skole og barnevern.
Nettmobbing og grensen mot straffbar sjikane
Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd rammer atferd som er egnet til å krenke en annens fred, der den som utfører handlingen har forsett om at fornærmede skal bli oppmerksom på den, og fornærmede faktisk blir det. Handlingen må fremstå som skremmende, plagsom eller hensynsløs. Én enkelt sur kommentar oppfyller sjelden dette, mens gjentatte meldinger over tid, spesielt når de er rettet mot samme person med et tydelig mål om å plage, ligger nærmere det som kan rammes strafferettslig. Skolemiljøsaker kjennetegnes ofte ved at flere elever er involvert samtidig, noe som gjør det ekstra viktig å kartlegge hvem som faktisk har sendt hva, ikke bare hvem som var med i gruppechatten der det skjedde.
Når meldingene inneholder trusler eller hat
Inneholder meldingene konkrete trusler, kan straffeloven § 263 komme inn i bildet, med en strafferamme på bot eller fengsel i inntil 1 år, og opptil 3 år dersom trusselen regnes som grov. Handler sjikanen om at datteren blir hetset for hudfarge, religion eller lignende, kan det i tillegg rammes som hatefulle ytringer etter § 185. Det avgjørende er alltid det konkrete innholdet i meldingene, ikke bare at det oppleves vondt for barnet som mottar dem. Er du usikker på hva som faktisk står i meldingene fordi datteren din ikke ønsker å vise deg alt, er det likevel et godt utgangspunkt å be henne ta vare på alt selv, slik at ingenting går tapt før dere eventuelt bestemmer dere for å gå videre med saken.
Hva som gjelder når avsenderen er under 15
Kriminell lavalder i Norge er 15 år, så et barn under denne alderen kan ikke straffes selv om handlingen i seg selv ville vært straffbar for en voksen. Det betyr likevel ikke at ingenting skjer. Skolen har ansvar for å følge opp mobbesaker uavhengig av barnas alder, og der det er alvorlig bekymring for barnet som mobber, kan barnevernet kobles inn for å vurdere hva som ligger bak atferden. Er avsenderen 15 år eller eldre, kan saken i prinsippet behandles som en vanlig straffesak, selv om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådet ofte brukes i stedet for en ordinær reaksjon for denne aldersgruppen.
Skolens ansvar går utover selve gruppechatten
Skolen har plikt til å følge opp elevenes psykososiale miljø uavhengig av om sjikanen skjer på skolens område eller på fritiden hjemme, fordi konsekvensene for barnet som rammes følger med inn i klasserommet uansett hvor meldingene ble sendt fra. Meld fra skriftlig til skolen om det som skjer, be om et møte, og be om at skolen dokumenterer hva som blir gjort videre, slik at dere har noe å vise til senere hvis situasjonen ikke bedrer seg. Opplever du at skolen ikke følger opp godt nok, finnes det klagemuligheter innenfor skolesystemet også, uavhengig av hvor alvorlig og langvarig situasjonen har blitt. Dette gjelder parallelt med, og uavhengig av, en eventuell politianmeldelse, og det ene utelukker ikke det andre.
Slik går du fram som forelder
Ta skjermbilder av alt sammen, meldinger, kommentarer og eventuelle grupper der sjikanen skjer, før noe blir slettet. Snakk med skolen først dersom situasjonen ikke er akutt, siden skolen har egne plikter til å følge opp elevenes skolemiljø. Er meldingene truende, gjentatte eller svært alvorlige, kan du anmelde forholdet til politiet uavhengig av om skolen også er involvert i saken parallelt. Er datteren din redd eller sliter psykisk med det som skjer, kan Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) være et sted å ringe, både for henne selv og for deg som forelder som trenger råd om veien videre. Handler saken i stedet om voksne som sjikanerer hverandre i kommentarfelt, gjelder de samme prinsippene som er beskrevet i sjikane i kommentarfeltet. Er meldingene rene trusler snarere enn generell hets, kan du lese mer om hvordan du anmelder trusler på Snapchat og Instagram. Handler hetsen om hudfarge, religion eller lignende, er det de samme vilkårene som beskrives i saker om hatefulle ytringer som gjelder.
Kort oppsummert
- Enkeltstående slengbemerkninger havner sjelden under straffeloven, mens gjentatt, målrettet nettmobbing kan rammes som hensynsløs atferd etter § 266
- Trusler og hatefulle ytringer i meldingene kan gi et selvstendig straffansvar etter § 263 og § 185
- Barn under 15 år kan ikke straffes, men skole og barnevern kan likevel følge opp saken
- Ta skjermbilder av alt før noe slettes, og kontakt Alarmtelefonen (116 111) hvis barnet ditt sliter med det som skjer