Kan arvingene nekte å betale for en dyr begravelse?
Arvingene kan ikke nekte at boet betaler en rimelig begravelse, men de kan nekte å dekke det som går langt utover det rimelige. Boet betaler rimelige gravferdsutgifter før arven deles. Har én person bestilt en dyr begravelse uten å avklare med de andre arvingene, kan boet avvise den overskytende delen. Regningen blir da stående på den som bestilte, fordi hun selv er bundet av avtalen med begravelsesbyrået.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva boet betaler uten at arvingene kan protestere
Arvingene tar over boet etter en person som er død, og de må først dekke gjelden før noe deles ut. Blant det som skal dekkes, er gravferden. Arveloven § 143 sier at «rimelige begravelsesomkostninger» kan betales i prioritert rekkefølge, foran vanlig gjeld, så snart det er klart at boet rekker til. Ved privat skifte (arvingene deler selv, uten bostyrer) er det bare boets eiendeler som hefter for gjeld når boet er verdt under 3 G, og da regnes begravelsen først. Du finner ordlyden i arveloven § 143 og arveloven § 116.
Ordet «rimelige» styrer hele saken. En vanlig, verdig gravferd med kiste, seremoni, blomster, kirke eller kapell og et enkelt minnesamvær faller innenfor. Her kan ingen arving si nei fordi hun mener det burde vært billigere.
Når arvingene kan si nei til en dyr begravelse
Loven gir ingen beløpsgrense. Hva som er rimelig, må vurderes ut fra boets størrelse, avdødes livsstil og hva som er vanlig i familien eller i miljøet. Et bo på 2 millioner kroner tåler en mer omfattende seremoni enn et bo på 40 000 kr.
Arvingene kan derfor protestere når noen har bestilt langt mer enn det som er vanlig. Typiske eksempler er en spesialbygd kiste, utenlandsk marmor til graven, leie av en stor sal med mat til 200 gjester, eller transport av familie fra utlandet på boets regning. Slike poster trenger ikke boet å dekke fullt ut. Det som ligger innenfor det rimelige, dekkes. Resten er et forhold mellom arvingene og den som bestilte.
Husk at nei kommer best i forkant. En arving som godtok planen på forhånd, har vanskelig for å klage etterpå.
Hvem sitter igjen med regningen?
Begravelsesbyrået har inngått avtale med den som bestilte, ikke med boet. Bestilleren er derfor først og fremst betalingspliktig overfor byrået. Etterpå kan hun kreve rimelige utgifter dekket fra boet, mens den delen som ble for dyr, må hun ta selv. Hvem som har rett til å bestille gravferden, følger av gravplassloven § 9.
Har de andre arvingene sagt ja til opplegget, er saken en annen. Da er det vanskelig å hevde at utgiftene var urimelige, og ofte er utgiftene i praksis godkjent. Ordner arvingene seg skriftlig, for eksempel i en melding til alle i søskenflokken, har alle noe å vise til senere.
Aslak bestilte for 160 000 kroner
Aslak (52) bor nærmest da moren Berit døde. Han bestiller kiste i eik, 150 gjester i en leid sal og blomsterdekorasjon til sammen 160 000 kr. Berit etterlot seg 420 000 kr på konto, og tre barn skal dele.
Søsteren Cecilie mener at en vanlig seremoni ville kostet rundt 70 000 kr, og at 90 000 kr av regningen er urimelig. Aslak hadde ikke spurt noen før bestillingen.
Boet dekker 70 000 kr som rimelig begravelse. De resterende 90 000 kr blir Aslaks egen utgift, med mindre søsknene godtar å betale. Etter at 70 000 kr er trukket, deler barna 350 000 kr, altså rundt 116 700 kr hver. Hadde Aslak holdt seg innenfor en vanlig seremoni og spurt søsknene først, ville hele regningen vært trukket fra boet.
Slik løser arvingene uenigheten om regningen
Start med regningen. Be om en spesifisert oversikt fra byrået slik at hver post kan vurderes for seg. Det blir da lettere å se om uenigheten gjelder hele seremonien eller bare noen få dyre valg.
Så bør arvingene forsøke å bli enige om et beløp som boet dekker, og hvem som tar resten. En skriftlig enighet er mye verdt, fordi den kan legges ved boregnskapet.
Blir de ikke enige, kan saken i siste instans avgjøres ved at tingretten tar stilling til om kravet mot boet er rimelig. Det er sjelden nødvendig. De fleste landet på en deling når tallene ligger på bordet, og det er billigere å gi seg enn å gå til sak om noen titusener.
En arving som ikke vil bidra, kan likevel ikke nekte at selve begravelsen blir gjennomført. Gravferden har en frist, og noen må sørge for den. Spørsmålet om pris kommer i etterkant.
Hva hvis boet ikke har penger?
Er boet tomt eller har lite igjen, gjelder de samme prinsippene, men pengene finnes ikke. Da er det verdt å se på gravferdsstønad fra NAV. Stønaden er behovsprøvd og dekker bare nødvendige utgifter, ikke en dyr seremoni. Var døden en følge av en ulykke eller en skade andre svarer for, kan også rimelige gravferdsutgifter kreves som erstatning.
Forsikringer kan også dekke noe. Enkelte livs- og ulykkesforsikringer har en egen sum til gravferd, og det bør sjekkes før noen legger ut av egen lomme.
Kort oppsummert
- Boet dekker rimelige gravferdsutgifter foran annen gjeld, men loven har ingen fast beløpsgrense.
- Arvingene kan nekte å dekke den delen av en begravelse som er langt over det vanlige.
- Bestilleren er selv bundet av avtalen med begravelsesbyrået og kan få stå igjen med den overskytende regningen.
- Hvis arvingene på forhånd har sagt ja til planen, er det vanskelig å klage på kostnaden etterpå.
- Når arvingene vil nekte å betale for en dyr begravelse, bør de si fra før bestillingen, ikke etterpå.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.