Kan én arving holde tilbake arven til en søster som skylder boet penger?
En enkelt arving kan som regel ikke på egen hånd holde tilbake arven til en søster som skylder boet penger. Beslutninger under privat skifte krever enighet mellom arvingene, og arveloven har ingen egen regel om at gjelden skal trekkes i arven. Arvingene kan likevel bli enige om å gjøre opp ved å trekke beløpet fra hennes andel. Er hun uenig, må kravet behandles som et krav boet har mot henne, og hun kan bestride det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gjeld mellom en arving og boet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEn søster som skylder avdøde penger, har gjeld til dødsboet. Kravet er en eiendel i boet, på lik linje med bankinnskudd og bil. Av arveloven § 119 fremgår det at boets utestående krav skal inndrives.
Loven har derimot ingen egen paragraf som sier at gjelden uten videre skal trekkes i arven hennes. Heller ikke har en enkelt arving rett til å holde tilbake utbetalingen av arven. Etter § 120 krever beslutninger under skiftet enighet mellom arvingene, med mindre noen har fått myndighet til å treffe dem på vegne av alle.
Det betyr at den som sitter med kontoen, ikke kan si «du får ingenting før du har betalt» på egen hånd. Hun kan foreslå det, men må ha de andre med.
Slik løses det i praksis
Det vanlige er at arvingene blir enige om å regne gjelden med i oppgjøret. Skylder søsteren 150 000 kroner, regnes det som at hun allerede har fått dette beløpet. Hennes andel av resten av boet blir tilsvarende mindre, eller hun betaler tilbake det som mangler. Juristene kaller dette avregning eller motregning.
Det fungerer best når beløpet og grunnlaget er klart, og når søsteren er enig. Skriv det inn i fordelingsdokumentet, med sum og dato.
Er hun uenig, kan ikke de andre uten videre ta pengene. Den som styrer skiftet, kan sende et skriftlig krav om betaling. Betaler hun ikke, må kravet bringes inn for domstolen på vanlig måte. I mellomtiden kan arvingene ofte dele ut det som ikke er omstridt, og holde den omstridte delen i boet til saken er avgjort, hvis de blir enige om det.
Lån, gave eller forskudd på arv
Første spørsmål er om det var et lån. Penger foreldre gir barna, er ofte gaver, og en gave er ikke en gjeld som kan kreves tilbake. Den som sier at det var et lån, må kunne vise det. Gode bevis er gjeldsbrev, en melding hvor mor skrev «lån», kontoutskrifter merket med avdrag, eller rentebetalinger.
Dernest kommer foreldelse. Den alminnelige fristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2, og den regnes fra den dagen kravet tidligst kan kreves oppfylt. Fristen kan være avbrutt, for eksempel ved at søsteren har betalt avdrag eller erkjent gjelden. Dette må vurderes konkret for hvert krav.
Til slutt kan søsteren ha motkrav. Hun kan mene at hun har pleid mor, betalt for ting eller tatt seg av boligen, og at det skal gå til fradrag. Det er en vanlig innvending.
Skille fra § 123
Det finnes en regel som kan forveksles med dette. Etter § 123 kan en arving som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, kreve at forfalte krav fra kreditorene dekkes før noe av arven deles ut. Dette gjelder gjelden til tredjepersoner, som banker og leverandører, og ikke gjeld arvinger har til hverandre eller til boet.
En arving kan altså holde tilbake utdeling for å sikre at kreditorer får betalt, men ikke for å tvinge en søster til å betale sin gjeld til boet. Reglene har ulikt formål.
Et annet verktøy er å vente med å dele ut hele arven til gjelden er avklart. Det krever enighet, men de andre arvingene har ofte selv interesse av å ta saken først.
Marte, Lena og lånet fra mor
Mor døde og etterlot seg 900 000 kroner. Datteren Marte styrte skiftet, og søsteren Lena og broren Sander var arvinger sammen med henne. I 2021 hadde mor overført 150 000 kroner til Lena med meldingen «lån til bil». Lena mente det var en gave.
Marte foreslo at 150 000 kroner ble regnet som utbetalt til Lena. Da ville hver arving ha 1 050 000 kroner delt på tre, altså 350 000 kroner hver, og Lena hadde allerede fått 150 000 av sin. Hun ville da få 200 000 kroner. Lena protesterte og pekte på at mor aldri hadde krevd noe.
De andre viste til meldingen, og at mor hadde skrevet et notat i en perm der hun noterte lånet. Lena ga etter. Hadde det ikke vært noe skriftlig, ville Marte ha stått med et krav hun ikke kunne bevise, og det ville vært vanskelig å holde tilbake noe av arven hennes.
Når det stopper opp
Blir søsteren og de andre ikke enige, finnes det to veier. Den første er å la boet fortsette uskiftet for den omstridte delen, og dele ut resten som er enighet om. Den andre er at en arving krever offentlig skifte etter § 127. Da tar retten over, og tvisten om gjelden kan avgjøres der.
Vær klar over at ingen av dem kan gjøre noe uten at kravet er dokumentert. Samle gjeldsbrev, meldinger, kontoutskrifter og notater tidlig. Be om at søsteren sier om hun anerkjenner kravet.
Prøv å få et skriftlig svar. Er hun enig i beløpet, men ikke i tidspunktet for betalingen, kan dere avtale et nedbetalingsopplegg.
Kort oppsummert
- En enkelt arving kan som hovedregel ikke holde tilbake arven til en søster som skylder boet penger, fordi beslutninger krever enighet.
- Boets utestående krav skal inndrives etter § 119, og de andre kan foreslå å regne beløpet med i oppgjøret.
- Det må være et lån og ikke en gave, og kravet kan være foreldet.
- Vil søsteren ikke gå med på avregning, må kravet bringes inn for domstolen eller avgjøres under offentlig skifte.
- Paragraf 123 gjelder krav fra kreditorer, ikke gjeld mellom arvingene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.