Arve et jaktvåpen: dette må du gjøre

Midlertidig oppbevaring i dødsboet

Våpenloven § 35 sier at når en person som har løyvepliktige skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon dør, kan arvingene etter politiets samtykke midlertidig oppbevare gjenstandene til skiftet er gjennomført. Reglene om oppbevaring i § 19 gjelder også i denne perioden.

Det betyr to ting. For det første bør du kontakte politiet tidlig og få samtykket i hvert fall bekreftet. For det andre skal våpnene oppbevares forsvarlig fra første dag. Våpen skal oppbevares tømt for ammunisjon, nedlåst i godkjent våpenskap eller våpenrom, og ammunisjon skal være nedlåst. Har avdøde hatt våpenskap, og du har nøkkelen eller koden, er det vanligvis enklest å la våpnene bli der inntil politiet har svart. Flytter du våpen, skal de pakkes slik at de ikke er synlige og ikke lett tilgjengelige, og ammunisjon skal være adskilt fra våpenet under transport, jf. § 20.

Brudd på oppbevaringskravene og de andre reglene i § 35 kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder etter § 39.

Slik arver du et jaktvåpen: løyve til å ha det

Selve arven gir deg ikke rett til å ha våpenet. Etter § 5 må den som vil erverve eller ha skytevåpen, ha løyve fra politiet. Det gjelder også når våpenet kommer til deg som arv. Du må altså søke selv, og søknaden gjelder våpenet du vil beholde.

Våpenforskriften § 5-4 åpner for løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendeler som minne etter arvelater i rett opp- eller nedstigende linje. Det er barn, barnebarn, foreldre og besteforeldre. Politiet kan bare gi løyve til personer som kan dokumentere tilstrekkelig våpendugleik (erfaring og kunnskap om våpen), for eksempel gjennomført førstegangstjeneste eller aktivitet i godkjent skytterorganisasjon. Løyvet kan omfatte inntil tre komplette rifler eller hagler som er tillatt til jakt, med våpendeler til dem. Samlet antall våpen ervervet på arvegrunnlag kan ikke overstige tre.

Er du ikke i rett linje til avdøde, for eksempel nevø, søster eller venn som er testamentarisk arving, passer ikke denne regelen. Du kan da søke på vanlig grunnlag, for eksempel jaktløyve etter § 11.

Dette er rammer, ikke garantier. Politiet vurderer også alder, vandel og personlige egenskaper etter § 16, og aldersgrensen er 18 år, 21 år for pistol og revolver, jf. § 15.

Alternativ: løyve til jakt

Har du jegerprøve og står i Jegerregisteret, kan du søke politiet om å erverve og ha inntil åtte våpen til jakt, jf. § 11. Våpenet du arver må da passe til lovens og forskriftens krav til jaktvåpen. Mange velger denne veien fordi våpenet da kan brukes til jakt, ikke bare som minne.

Hvis du ikke vil eller får beholde våpenet

Det finnes utveier hvis du ikke får, eller ikke ønsker, løyve:

• selge våpenet til noen som har løyve fra politiet, ofte via en våpenforhandler (den som overdrar våpenet, må forsikre seg om at mottakeren har løyve)
• få det deaktivert eller destruert etter reglene i § 27

Oppbevar våpenet forsvarlig mens du venter. Har du ikke løyve, kan du ikke ha det utover det midlertidige samtykket.

Salg og utlån av arvede våpen

Den som vil avhende et skytevåpen, må forsikre seg om at kjøperen har løyve fra politiet, jf. § 5. Skal du bare låne bort våpenet en tur, må den som låner ha løyve, og du skal gi en skriftlig erklæring om utlånet (§ 18). Er du i tvil om et våpen er løyvepliktig, spør politiet før du gjør noe. Bor du i leid bolig, gjelder egne praktiske spørsmål om våpenskap i leid bolig.

Får du avslag, kan du klage. Les om våpensøknad avslått. Se også våpenloven.

Kort oppsummert

• Arvingene kan etter samtykke fra politiet oppbevare arvede våpen midlertidig til skiftet er gjennomført.
• Oppbevaringen må følge de vanlige kravene: tømt våpen, nedlåst, ammunisjon nedlåst.
• Du trenger eget løyve fra politiet for å beholde et arvet jaktvåpen, for arv gir ikke automatisk rett.
• Arvelater i rett linje gir mulighet for løyve til inntil tre våpen som minne, hvis du dokumenterer våpendugleik.
• Får du ikke løyve, kan du selge til noen med løyve eller få våpenet deaktivert.