AFP-sjekk for offentlig ansatte: dette bør du følge med på fra 53 år

Tidslinjen fra 53 år til uttak

Reglene for offentlig AFP for deg født 1963 eller senere står i kapittel 2 i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse følger loven direkte, og KLP og kommunale kasser har tilsvarende regler. Vilkårene kommer i en bestemt rekkefølge:

• 53 til 61 år: sju-av-ni-perioden. Du må ha vært arbeidstaker i minst sju av de ni årene hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale, i minst 20 prosent stilling som hovedarbeidsforhold.
• 59 til 62 år: de tre siste årene før 62. Du kan ikke ha mottatt pensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt fra arbeidsforhold med en årlig verdi på 1,5 G eller mer.
• 62 år: vilkårene i § 8 må være oppfylt. Er de ikke det, kan det ikke repareres.
• Før uttak: § 9 krever tre års sammenhengende ansettelse, inntekt over 1 G og at du ikke har mottatt blant annet privat AFP, uføretrygd etter 62 eller betinget tjenestepensjon.
• Søknad: kan tidligst sendes fire måneder før uttak i SPK.

AFP-sjekk for offentlig ansatte: slik går du gjennom hvert år

Sett av en fast dag i året, for eksempel i januar, og gå gjennom disse punktene:

• Er jeg ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale?
• Har jeg minst 20 prosent stilling? Har jeg flere stillinger, hva er summen?
• Er denne stillingen hovedarbeidsforholdet mitt?
• Har jeg annen inntekt, for eksempel fra et privat arbeidsforhold eller egen næring, som er høyere enn lønnen fra den offentlige stillingen?
• Har jeg avtalt noe som gir meg penger uten arbeidsplikt fra arbeidsgiver, for eksempel sluttvederlag eller pensjon fra en tidligere arbeidsgiver?
• Hvor mange år av de ni har jeg til nå, og hvor mange gjenstår?

Hvilke år ordningen har registrert som AFP-år, får du svar på hos ordningen din.

Hendelser som kan koste deg AFP-retten

Noen situasjoner er mer risikable enn andre:

• Jobbskifte til privat sektor. Du har to år å gi av i sju-av-ni-perioden. Et bytte til en arbeidsgiver uten AFP-ordning kan bruke dem opp.
• Sluttvederlag eller pensjon fra arbeidsforhold på 1,5 G eller mer de siste tre årene før 62. Fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 kroner, så 1,5 G er om lag 204 800 kroner. Er avtalen utformet slik at årlig verdi ligger under grensen, påvirkes ikke retten.
• Deltidsjobb som gir mindre enn 20 prosent, eller en annen jobb som blir hovedarbeidsforholdet.
• Annen inntekt som blir høyere enn lønnen fra den offentlige stillingen.
• Uføretrygd etter fylte 62 år. Loven gir ikke AFP til den som har mottatt det.

Permisjon er ikke omtalt i § 8, som gjelder sju-av-ni-perioden. For uttaksvilkårene i § 9 sier loven at permittering og lovfestet permisjon anses som oppfylt. Planlegger du en lengre permisjon før 62, bør du få svar fra ordningen på hvordan årene telles.

Hva som kan repareres, og hva som ikke kan det

Før du fyller 62, kan du rette opp ved å gå tilbake til en offentlig arbeidsgiver og bygge opp nye år. Slike år teller når perioden ses bakover fra 62. Etter 62 kan vilkårene i § 8 ikke repareres. Er de ikke oppfylt den dagen, er retten borte, og du må eventuelt se på betinget tjenestepensjon.

Uttaksvilkårene i § 9 er mer fleksible. Her gir loven rom for opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, og 78 uker til ved sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Hvor du kan lese mer om enkeltreglene

Reglene om sluttvederlag og lignende ytelser er forklart i artikkelen om sluttpakke før 62 og AFP, som gjelder privat sektor. Offentlig AFP har en tilsvarende regel i § 8, og grensen er den samme: 1,5 G årlig verdi. Forskjellen mellom AFP og alderspensjon er forklart i artikkelen om AFP og alderspensjon.

Kort oppsummert

• Sju-av-ni-perioden går fra 53 til 61 år, og du har to år å gi av.
• Sjekk hvert år at stillingen er hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale, minst 20 prosent og hovedarbeidsforhold.
• Sluttvederlag og lignende ytelser på 1,5 G eller mer de tre siste årene før 62 kan stoppe retten.
• Vilkårene ved 62 kan ikke repareres etter fødselsdagen, og uttaksvilkårene kommer i tillegg.
• Går du fra en offentlig arbeidsgiver til en uten AFP, teller du årene nøye før du bytter.