Brukt kjøkken oppgitt som fra 2018: delvis medhold (FinKN 2024-113)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Agder, oppført i 1973 og solgt i som-den-er-stand for 4 525 000 kroner. Kjøper overtok 1.9.21. Salgsoppgaven omtalte et «lekkert kjøkken fra 2018» med integrerte hvitevarer. Tilstandsrapporten ga kjøkkenet TG 1 (ingen eller små avvik), og innvendige overflater fikk samme karakter.

Høsten 2021 så kjøper at noen fronter var gulnet. Da han spurte selger etter dokumentasjon til leverandøren, kom det frem at selger hadde kjøpt kjøkkenet brukt. Hvitevarene var produsert i 2007 eller 2008. Senere viste det seg at også forrige eier hadde kjøpt det brukt, og at kjøkkenet hadde stått i en annen bolig siden minst 2011. Kjøper reklamerte (klaget skriftlig) 1.6.22.

Senere flasset malingen av gulvet på kjøkkenet og i gangen. Kjøper reklamerte på dette 7.2.23.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøper krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 525 184 kroner, pluss forsinkelsesrente fra 4.1.23. Beløpet bygde på et tilbud på nytt kjøkken på 276 204 kroner, nye hvitevarer på 121 980 kroner og ny gulvbehandling på 127 000 kroner. Han mente at opplysningene om kjøkkenets alder var uriktige, og at selger hadde sagt at gulvet var behandlet med epoxymaling. Han mente utbedringskostnadene utgjorde over 11,6 % av kjøpesummen.

Selskapet, som hadde selgers boligselgerforsikring, avviste først kravet, men godtok senere ansvar for kjøkkenets alder. Det bestred at selger hadde gitt uriktige opplysninger om gulvet og mente at det ikke var et vesentlig avvik.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Tre forhold var viktige.

For det første var opplysningen om kjøkkenets alder uriktig, og den ville ha påvirket avtalen. Kjøper kunne vente et tre år gammelt kjøkken, men fikk et 13 år gammelt, som dessuten var demontert og montert flere ganger. Slikt gir mer slitasje og kortere levetid. Kjøkkenet var fremhevet i markedsføringen, og kjøper kunne også regne med garanti fra leverandøren.

For det andre var det ikke sannsynliggjort at det var gitt uriktig opplysning om gulvmalingen. Partene sa ulikt om hva som ble sagt før kjøpet, og nemnda kunne ikke avgjøre hvem som hadde rett. Da var det heller ikke en vesentlig mangel ved gulvet.

For det tredje ble prisavslaget satt høyere enn sekretariatet foreslo. Nemnda la vekt på opplysningene som ble gitt og på prisen for nye deler til kjøkkenet, og satte beløpet til 100 000 kroner. Forsinkelsesrente fra kravet ble tilkjent.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en uriktig opplysning om alder på noe selger har fremhevet, kan gi krav, selv om kjøkkenet fungerer. Det kan holde at korrekt opplysning trolig ville ha påvirket avtalen.

Den viser også at kravet kan bli mye lavere enn en full utskifting. Nemnda tok utgangspunkt i det kjøper faktisk mistet, ikke prisen på alt nytt. Og når to parter husker en samtale på visningen ulikt, er det vanskelig å vinne frem uten dokumentasjon.

Kort oppsummert

• Kjøkkenet var markedsført som fra 2018, men var brukt og fra 2007 eller 2008.
• Nemnda fant en mangel på grunn av uriktig opplysning om alder, men ikke for gulvmalingen.
• Kjøper fikk delvis medhold: 100 000 kroner i prisavslag av de 525 184 kronene som ble krevd, pluss forsinkelsesrente.