§ 29 b. Behandling av personopplysninger i yrkestransportloven
- Offentlige myndigheter kan behandle personopplysninger, også sensitive, når det trengs for oppgaver etter loven.
- Private selskap har samme adgang, men ikke for den siste av de to sensitive gruppene lovteksten viser til.
- Myndigheter og ferjeselskap kan behandle opplysninger som trengs for å billettere kjøretøy på ferje.
- Departementet kan gi forskrift om formål, utlevering, sletting og forskning.
§ 29 b. Handsaming av personopplysningar
Paragrafen gir et rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger når loven skal gjennomføres. Offentlige myndigheter kan behandle slike opplysninger når det trengs for å løse oppgaver de har fått i eller med hjemmel i yrkestransportloven. Det gjelder også de mest sensitive opplysningstypene, som personvernforordningen (EUs regelverk om personvern) har egne regler for. Lovteksten peker på to slike bestemmelser i forordningen.
Private selskap og andre juridiske personer (for eksempel foretak og organisasjoner) som utfører oppgaver etter loven, får i hovedsak samme adgang. Ett unntak finnes. Selskapene får ikke behandle den siste av de to gruppene sensitive opplysninger som lovteksten viser til. Offentlige myndigheter har altså en videre adgang enn private aktører.
Andre ledd handler om billettering av kjøretøy på ferje. Offentlige myndigheter og selskap som har fått ruteløyve for persontransport med fartøy, kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for den billetteringen. Samme begrensning for selskapene gjelder her. Eksempel: Et ferjeselskap med ruteløyve trenger opplysninger for å billettere en bil som skal med. Selskapet kan behandle det som trengs til billetteringen, men ikke opplysninger i den gruppen som selskap er utelukket fra.
Tredje ledd lar departementet gi forskrift (regler gitt av departementet) om detaljene. Forskriften kan blant annet si noe om formålet med behandlingen, hvem som kan behandle opplysninger, og når de skal slettes. Den kan også regulere utlevering til andre og bruk til forskning og statistikk. Den nærmere rammen ligger derfor ikke i paragrafen, men i slike forskrifter.
Paragrafen står blant de felles bestemmelsene i loven. Bestemmelsen om elektronisk register (§ 29a) sier hva departementets register skal inneholde, blant annet virksomhetens navn og adresse og opplysninger om vandel (hvordan noen har oppført seg, blant annet om de har begått lovbrudd). Bestemmelsen om plikt til å gi statistikk (§ 32) pålegger den som sender eller mottar gods å gi departementet de opplysningene det krever. Begge viser at loven forutsetter at opplysninger om personer og virksomheter samles inn og brukes. Denne paragrafen sier bare hvem som kan behandle personopplysninger, og når.