§ 29. Tilbakekalling av løyve

Paragrafen gir løyvemyndigheten et virkemiddel når løyvehaveren svikter. Første ledd tillater tilbakekalling i to situasjoner: løyvehaveren oppfyller ikke kravene i forskrifter og vilkår, eller følger ikke reglene som gjelder for driften. Ordet «kan» betyr at myndigheten har et valg, ikke en plikt.

Andre ledd gjelder dødsfall og konkurs. Den som rår over boet, skal straks melde fra til myndigheten som ga løyvet. Løyvet kan da tas tilbake uten forvarsel. Departementet kan gi nærmere regler om avvikling av løyver når løyvehaveren er død.

Tredje ledd og fjerde ledd følger opp selve tilbakekallingen. Når retten til å drive er falt bort, skal løyvehaveren eller boet straks levere tilbake legitimasjon og løyveskilt fra myndigheten. Skiltene har sammenheng med § 30, der departementet kan gi forskrift om at kjøretøy i løyvepliktig transport merkes med løyveskilt. Fjerde ledd lar myndigheten sette en ventetid i samme vedtak som tilbakekallingen. Personen får da ikke nytt løyve før tiden er gått, selv om kravene ellers er oppfylt. Eksempel: En løyvehaver har brutt vilkårene gjentatte ganger. Løyvet tas tilbake, og vedtaket fastsetter samtidig en ventetid før han kan få et nytt.

Paragrafen må leses sammen med naboene. Etter § 27 varer et løyve normalt ti år, og tilbakekalling er en måte å avslutte det tidlig på. Bestemmelsen i § 28 hindrer at løyvet overføres uten samtykke. § 26a gjelder noe annet: en transportleder (personen som leder transportvirksomheten) kan erklæres uskikket når kravet til god vandel ikke lenger er oppfylt, og erklæringen gjelder for den perioden kravet ikke er oppfylt. Tilbakekalling etter § 29 rammer i stedet selve løyvet. Registeret i § 29a har opplysninger om løyver og om vandel knyttet til person og virksomhet.