§ 2. Hva er rutetransport? Definisjon og unntak
- Rutetransport er jevnlig persontransport i et fast trafikksamband, åpen for alle og med stopp som er bestemt på forhånd.
- Rundturer til samme sted, turer med overnatting i en samlet pris og visse gruppeopplegg regnes ikke som rutetransport.
- Både motorvogn og fartøy omfattes.
- Departementet kan avgjøre tvilstilfeller i forskrift eller enkeltvedtak.
§ 2. Rutetransport
- transport av personar frå ein stad og tilbake til denne, når motorvogna eller fartøyet ikkje vert nytta til transport av andre før heile turen er avslutta,
- transport av personar så framt minst ei overnatting er teken med i den sams prisen og dei påmelde passasjerane følgjer med på heile turen frå utgangspunkt til endepunkt,
- transport inkludert overnatting som er lagt til rette for regelmessig transport av grupper av personar frå eit avgangsområde til eit bestemmelsesområde, slik at den gruppa som har vore med på turen ut, først returnerer samla til avgangsområdet med ein seinare tur.
Paragrafen sier hva som regnes som rutetransport av personer i yrkestransportlova. Første ledd gir tre kjennetegn. For det første går turene jevnlig i et bestemt trafikksamband, det vil si mellom faste punkter. For det andre kan hvem som helst bli med. For det tredje kan passasjerene bare gå på og av ved stoppesteder som er bestemt på forhånd. Det er samspillet mellom disse tre kjennetegnene som skiller rutetransport fra annen persontransport.
Andre ledd tar ut tre typer turer som ikke skal regnes som rutetransport, selv om de kan ligne på det. Den første er en tur som starter og slutter på samme sted, der bilen eller fartøyet ikke tar med andre passasjerer før hele turen er ferdig. Den andre er en tur med minst én overnatting inkludert i en samlet pris, der de påmeldte følger med fra start til mål. Den tredje er et opplegg med overnatting som gjentas regelmessig for grupper som reiser fra ett område til et annet, og der gruppen som dro ut, kommer samlet hjem igjen med en senere tur.
Eksempel: Et transportforetak kjører hver dag mellom to steder, med faste stopp underveis og billetter til alle som vil reise. Dette har alle kjennetegnene i første ledd og er rutetransport. Et annet foretak selger en gruppetur der prisen omfatter en overnatting, og der de samme deltakerne er med hele veien fra start til slutt. Da faller turen etter andre ledd utenfor rutebegrepet.
Definisjonen må leses sammen med resten av loven. Ifølge § 1 gjelder loven for transport med motorvogn eller fartøy i Norge, og begge transportmidlene er nevnt i unntakene i andre ledd. I grensetilfeller er ikke ordlyden i § 2 alltid siste ord. Etter § 3 kan departementet avgjøre hva som skal regnes som rutetransport, enten i forskrift eller ved et enkeltvedtak. Hjemmelen er ment for de tilfellene der det er tvil om en transport er rutetransport.