§ 62. Forskrifter, overgangsregler og vegdata etter veglova

Veglova·LOV-1963-06-21-23

Kort oppsummert

Departementet kan gi overgangsregler og utfyllende forskrifter til veglova.
Kongen (andre ledd) og Samferdselsdepartementet (tredje ledd) kan med Stortingets medvirkning fravike § 3 og § 7.
Fjerde ledd lar departementet pålegge fylkeskommuner, kommuner og private å håndtere vegdata og dekke kostnadene.

Lovteksten ordrett

§ 62

Departementet kan gi overgangsføresegner og forskrifter elles til gjennomføring og utfylling av føresegnene i denne lova.

Kongen kan med godkjenning frå Stortinget ta opp eller legge ned riksvegar med verknad frå den tid lova tar til å gjelde utan at føresegnene i §§ 3 og 7 er følgt.

Samferdselsdepartementet kan med samtykke frå Stortinget ta opp veg som riksveg og gjere vedtak om at riksveg vert gjort om til fylkesveg eller kommunal veg i samband med gjennomføring av forvaltningsreforma utan at føresegnene i §§ 3 og 7 er følgt.

Departementet gjev nærare føresegner som pålegg fylkeskommunane, kommunane og private å innhente, kvalitetssikre, formidle og standardisere data som gjeld det offentlege vegnettet og trafikken på det, og å dekke utgifter i samband med dette.

Kilde: Lovdata — Veglova § 62

Hva betyr dette?

Paragrafen har fire ledd med hver sin fullmakt. Første ledd gir departementet myndighet til å lage overgangsregler (regler som ordner overgangen fra gammel til ny ordning) og andre forskrifter (generelle regler gitt av forvaltningen, ikke av Stortinget) som utdyper veglova. Loven trenger dermed ikke si alt selv, og detaljer kan legges i forskrift.

Andre og tredje ledd gjelder unntak fra de vanlige reglene for hvordan veger flyttes mellom kategorier. Vanligvis regulerer § 3 hvordan en veg tas opp som riksveg, og § 7 hvordan en riksveg legges ned eller gjøres om til fylkesveg eller kommunal veg. Begge stiller krav om at fylkeskommunen først får uttale seg. I tillegg må en riksveg eller fylkesveg oppfylle tekniske krav fra departementet før nedlegging eller omgjøring settes i verk. Etter § 62 kan disse reglene fravikes, men bare når Stortinget godkjenner det eller samtykker.

De to leddene er ikke like. Andre ledd legger avgjørelsen til Kongen og gjelder å ta opp eller legge ned riksveger fra det tidspunktet loven begynner å gjelde. Tredje ledd legger den til Samferdselsdepartementet og knyttes til gjennomføringen av forvaltningsreformen. Der kan en veg tas opp som riksveg, eller en riksveg gjøres om til fylkesveg eller kommunal veg. Nedlegging nevnes ikke i tredje ledd.

Fjerde ledd gjelder data om vegnettet. Pålegget kan også omfatte å dele og standardisere opplysningene, og å bære kostnadene ved arbeidet. Private står dermed ikke utenfor, og kostnadene kan legges på dem som får pålegget.

Paragrafen står i kapitlet med blandede bestemmelser. Flere av nabobestemmelsene handler også om overgangen fra tidligere lov. § 63 lar tillatelser, forbud og vilkår etter opphevede lover gjelde videre til de endres. § 64 utvider regelen i § 52 andre punktum til rettigheter som ble ervervet til vegformål før loven trådte i kraft. § 65 gir vegmyndigheten en adgang ved tvist om slike rettigheter når en veg tas opp som riksveg eller fylkesveg. Overgangsreglene i selve loven står altså side om side med departementets fullmakt til å gi flere. § 61 og § 59 hører til i samme kapittel, men handler om straff og om tvangsgrunnlag for utlegg.

Eksempel: Samferdselsdepartementet vil gjøre en riksveg om til fylkesveg som del av forvaltningsreformen. Etter tredje ledd kan det gjøres med Stortingets samtykke, selv om reglene i § 3 og § 7 ikke er fulgt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i veglova →