§ 67. Søknad om internasjonal varemerkeregistrering
- § 67 lar norske merkehavere søke om internasjonal varemerkeregistrering gjennom Patentstyret.
- Søknaden må bygge på en eksisterende norsk registrering eller søknad.
- Søknaden skal være skriftlig, på engelsk, og oppfylle bestemte formkrav.
- Uten betalt gebyr regnes søknaden som ikke innkommet.
§ 67. Søknad om internasjonal varemerkeregistrering
- søkerens navn og adresse
- nummer og dato for den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader som den internasjonale registreringen skal bygge på
- en gjengivelse av merket
- en liste over de varer eller tjenester som merket søkes registrert for
- en liste over land eller mellomstatlig organisasjon som registreringen ønskes gitt virkning for.
Søknaden skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses søknaden som ikke innkommet.
§ 67 åpner for at en norsk merkehaver kan bygge en internasjonal varemerkeregistrering på en registrering eller søknad som allerede finnes i Norge. Retten til å søke er forbeholdt den som er norsk statsborger, eller som er bosatt eller driver virksomhet i Norge, og som allerede har en norsk varemerkeregistrering eller har levert en søknad om dette. Søknaden om internasjonal registrering leveres til Patentstyret, som fungerer som mellomstasjon mot Det internasjonale byrået. Søknaden må oppfylle en rekke formkrav: den skal være skriftlig og skrevet på engelsk, og den skal opplyse om søkerens navn og adresse, hvilken norsk registrering eller søknad den bygger på, en avbildning av merket, hvilke varer eller tjenester merket skal beskytte, og hvilke land eller organisasjoner registreringen ønskes utvidet til. I tillegg må søknaden oppfylle krav som Kongen har fastsatt i forskrift, og det må betales et fastsatt gebyr - uten betaling regnes søknaden som ikke levert.
I praksis er § 67 inngangsporten for norske virksomheter som vil sikre varemerkerettigheter i flere land samtidig, uten å måtte søke separat i hvert enkelt land. Fordi søknaden må bygge på en eksisterende norsk registrering eller søknad, må virksomheten først ha sikret seg rettigheter i Norge før den kan gå videre internasjonalt gjennom Madridprotokollen. Kravet om at søknaden skal skrives på engelsk og oppfylle bestemte formkrav gjør at søknaden må forberedes nøye - mangler ved søknaden kan forsinke behandlingen, jf. § 68 om Patentstyrets kontroll av at vilkårene i § 67 er oppfylt.
§ 67 er første trinn i kapittel 10 om internasjonal varemerkeregistrering. Etter at søknaden er levert, er det Patentstyret som kontrollerer den etter § 68, før den eventuelt sendes videre til Det internasjonale byrået. § 69 gjelder det motsatte tilfellet - en utvidelse av en allerede eksisterende internasjonal registrering til flere land. § 70 til § 74 regulerer hvordan en internasjonal registrering får virkning i Norge, hvordan den forholder seg til en norsk registrering, og hva som skjer hvis den opphører. Etter § 68 er § 67 selv en del av grunnlaget for Patentstyrets kontroll av søknaden i neste trinn.
- § 66Hva er en internasjonal varemerkeregistrering
- § 68Patentstyrets kontroll av internasjonal søknad
- § 69Utvidelse av internasjonal varemerkeregistrering
- § 70Internasjonal varemerkeregistrering med virkning i Norge
- § 71Innsigelse mot internasjonal varemerkeregistrering