§ 9-8. Utveksling av opplysninger mellom toll og andre lands tollmyndigheter

Paragrafen gjør det mulig for norsk toll å dele informasjon med tollmyndigheter i andre land. Det gjelder når Norge har en avtale om tollsamarbeid eller annen gjensidig hjelp med landet. Vanligvis må ansatte i offentlig forvaltning holde opplysninger om enkeltpersoner og virksomheter for seg selv. Her er taushetsplikten satt til side. Tollen kan dermed gi fra seg opplysninger som trengs for å sikre at reglene om inn- og utførsel av varer følges, og for å følge opp brudd på dem.

Andre ledd handler om motsatt vei. Når norske myndigheter innhenter opplysninger for en utenlandsk tollmyndighet med grunnlag i en avtale, gjelder de vanlige norske reglene om opplysningsplikt overfor skatte- og avgiftsmyndighetene tilsvarende. Norge bruker altså kjente verktøy også når det er en annen stat som trenger svar. Tredje ledd åpner for at departementet gir forskrift. Forskriften kan bestemme at tollen kan utveksle opplysninger med en utenlandsk tollmyndighet selv om det ikke finnes noen formell avtale, så lenge det gjelder gjensidighet. Da må den andre staten være villig til å gjøre det samme for Norge. Eksempel: en utenlandsk tollmyndighet ber om opplysninger om en vareførsel som antas å bryte landets regler. Med en avtale kan norsk toll svare, selv om opplysningene ellers ville vært taushetsbelagt.

Bestemmelsen er en del av kapittel 9 om samarbeid med annen stat. Kapitlet regulerer flere former for samarbeid som bygger på slike avtaler. § 9-1 handler om at en annen stats regler kan håndheves i et særskilt kontrollområde, og § 9-2 om selve kontrollområdet. § 9-3 gjelder motsatt vei, ved at norske regler kan brukes på den andre statens område. § 9-6 gir adgang til å bruke den andre statens tollsegl, og § 9-9 lar norske myndigheter kreve inn avgiftskrav fra en annen stat. Ordlyden i første ledd nevner ikke kontrollområde, så utvekslingen av opplysninger ser ut til å stå på egne ben ved siden av disse ordningene.