§ 7-21. Bruk av tollrepresentant
- Alle som har rettigheter eller plikter overfor tollen, kan bruke en tollrepresentant.
- Representanten må opplyse tollen om at han handler for en annen.
- Tollen kan kreve at han sannsynliggjør at han har oppdraget.
- Kan han ikke det, regnes han som den som handler for seg selv.
§ 7-21. Tollrepresentant
Paragrafen gir alle som har rettigheter eller plikter overfor tollmyndighetene en rett til å bruke en tollrepresentant (en hjelper eller stedfortreder i tollsaker). Representanten kan bare bistå, eller han kan opptre for den andre. Når han representerer, handler han i den andres navn og på dennes vegne. Rettigheter og plikter i saken tilhører da den som er representert.
Representanten har en plikt til åpenhet: han må si fra til tollmyndighetene at han handler for en annen. Tollen kan også be ham gjøre det sannsynlig at han faktisk opptrer på vegne av noen. Klarer han ikke det, får det en tydelig følge. Da regnes han som den som handler for seg selv og i eget navn. I praksis blir han dermed selv den som tollmyndighetene forholder seg til som part.
Paragrafen står i kapittel 7 om særlige forvaltningsregler. Nabobestemmelsene viser at kapittelet også har regler om registrering av aktører i § 7-22, om tollens adgang til områder i § 7-20 og om bistand fra politiet og militære myndigheter i § 7-19. Særlig § 7-22 ligger nær i tema: den krever at visse aktører registrerer seg hos tollmyndighetene. Begge reglene handler om hvem tollmyndighetene har med å gjøre i en sak.
Eksempel: En kjøper som fører inn en vare, lar en tollrepresentant ta seg av kontakten med tollen. Representanten sier fra at han handler for kjøperen, og tollen krever ikke mer. Hvis tollen ber om sannsynliggjøring og representanten ikke kan vise at han har oppdraget, blir han regnet som den som handler for seg selv.