§ 7-11. Når tollen kan gi opplysninger til andre offentlige myndigheter
- Tollen kan gi opplysninger til andre offentlige organer når det trengs for deres oppgaver.
- Utleveringen må være forholdsmessig, med vekt på personvern og forretningshemmeligheter.
- Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.
- Mottakere uten egen taushetsplikt får den overført etter § 7-13.
§ 7-11. Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
Denne paragrafen åpner et hull i taushetsplikten i § 7-10: tollen kan gi opplysninger videre til andre offentlige organer. Vilkåret er at utleveringen trengs for at mottakeren skal kunne gjøre jobben sin etter loven, eller for å stanse at noen driver virksomhet på en uforsvarlig måte. Det er ikke nok at opplysningene ville vært nyttige å ha.
Andre ledd setter en grense. Utleveringen må stå i rimelig forhold til ulempene den fører med seg. Loven nevner to ulemper: inngrep i personvernet og risikoen for at forretningssensitive opplysninger kommer på avveie. Tollen må altså veie behovet hos mottakeren mot skaden hos den opplysningene gjelder. Eksempel: et annet organ ber om regnskapsopplysninger om en importør. Er formålet viktig og opplysningene få og målrettede, kan utlevering være forsvarlig. Er de omfattende og lite relevante, taler vekten mot.
Departementet kan utdype ordningen i forskrift. Forskriften kan peke ut mottakere, avgrense hvilke opplysninger som kan gis, angi hva som skal telle i forholdsmessighetsvurderingen og slå fast at visse opplysninger alltid kan gis.
Paragrafen er en unntaksregel til § 7-10. Går opplysninger videre til noen uten egen taushetsplikt, følger taushetsplikten med etter § 7-13, og opplysningene kan bare brukes til formålet de ble gitt for. § 7-12 gjelder opplysninger som må holdes hemmelige av hensyn til tollens kontrollvirksomhet, og unntakene i §§ 7-10 og 7-11 gjelder der bare så langt de passer.