§ 6-9. Alternativ tollverdi: siste utvei når andre metoder svikter

Alternativ tollverdi er nødløsningen i rekken av metoder. Den brukes bare når tollverdien (verdien tollen regnes ut fra) ikke lar seg fastsette etter noen av metodene i §§ 6-3 til 6-8. Da setter tollen verdien ut fra opplysningene som er tilgjengelige, i tråd med prinsippene bak de samme metodene. Metoden gir altså rom for skjønn, men skjønnet er bundet: resultatet skal ligne det de ordinære metodene ville gitt.

Andre ledd stenger for enkelte grunnlag. Tollverdien kan for eksempel ikke bygge på hjemmemarkedsprisen i eksportlandet, på prisen ved eksport til et annet land enn Norge, eller på vilkårlige og fiktive verdier. Listen i loven er lengre og omfatter også minimumsverdier og salgspris for varer som er laget i Norge. Forbudene skal hindre at tollverdien blir et tilfeldig eller kunstig tall.

Sammenhengen med de andre paragrafene er viktig. Hovedregelen er kjøpsprisen etter § 6-3. Deretter følger § 6-4 om identiske varer, § 6-5 om lignende varer, § 6-7 om salgspris i Norge og § 6-8 om utregnet tollverdi, der § 6-6 avgjør rekkefølgen mellom de to siste. Produksjonskostnad er ellers ikke lov som grunnlag her, men utregnede verdier for identiske eller lignende varer etter § 6-8 er et unntak.

Departementet kan gi forskrift om fastsetting av alternativ tollverdi. Eksempel: en deklarant har en vare det ikke finnes salg av, verken til Norge, videresalg her eller kostnadstall fra produsenten. Tollen må da bruke andre tilgjengelige opplysninger og tilpasse metodene til situasjonen, uten å hente støtte i de forbudte grunnlagene i andre ledd.