§ 5-7. Hvem kan levere deklarasjon, og når må den leveres

Deklarasjonen (meldingen til tollen om varen og prosedyren) kan leveres av enhver som kan gi opplysningene prosedyren krever. Loven binder det ikke til eksportøren. Til gjengjeld må den som leverer, selv kunne vise frem varen eller sørge for at den blir lagt frem for tollmyndighetene.

Andre ledd handler om tidspunktet. Deklarasjonen må komme så tidlig at tollen rekker å undersøke varen før den lastes i transportmiddelet. Tredje ledd åpner for å levere deklarasjonen før varen er lagt frem. Men er varen ikke lagt frem innen 150 dager, regnes deklarasjonen som om den aldri var levert.

Reglene om deklarasjon er delt mellom flere paragrafer. Paragraf 5-6 sier at deklarasjonen skal inneholde det prosedyren krever. Paragraf 5-7 sier hvem som kan levere den og når. Paragraf 5-8 sier at deklarasjonen aksepteres når vilkårene i de to foregående er oppfylt og varen er lagt frem. Da blir 150-dagersregelen en sikkerhetsventil: en deklarasjon som ligger og venter uten at varen dukker opp, mister virkningen. Aksepten er også bare mulig når varen er fremlagt, så regelen om fremleggelse i § 5-4 og aksepten henger tett sammen.

Deklarasjonen leveres for en bestemt prosedyre. For vanlig utførsel er det prosedyren utførsel i § 5-9, og kravet om at varer må underlegges en prosedyre står i § 5-5. Etter dette kan varen frigjøres, noe § 5-10 regulerer, og for varer som skal ha opprinnelsesbevis er det egne regler i § 5-11. Paragraf 5-8 har en tilsvarende tittel i innvendig oversikt, og den viser til denne paragrafen.

Eksempel: en eksportør leverer deklarasjonen tidlig, mens varen fortsatt er på lageret. Det er lov. Legger eksportøren ikke frem varen innen 150 dager, må deklarasjonen leveres på nytt.