§ 5-2. Hvor mange kandidater kan et listeforslag ha?
- Stortingsvalg: minst like mange navn som representanter, høyst seks flere.
- Fylkesting og kommunestyre: minst sju navn, høyst seks over antallet plasser.
- Kandidatene skal stå i en bestemt rekkefølge.
§ 5-2. Antall kandidater på listeforslaget
Paragrafen setter en nedre og en øvre grense for hvor mange navn et listeforslag kan ha. Ved stortingsvalg er nedre grense lik antallet representanter valgdistriktet skal ha på Stortinget. Øvre grense er seks navn over dette tallet. Partiet kan altså ta med noen ekstra kandidater, men ikke så mange det vil. Ved stortingsvalg avhenger begge grensene av hvor mange representanter distriktet velger.
Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg er bunnen et fast tall, nemlig sju kandidater. Taket følger størrelsen på organet som skal velges: seks navn utover antallet plasser. Kravet om minst sju gjelder likt for alle.
Kandidatene skal stå i en fast rekkefølge, ikke bare som en samling navn. Rekkefølgen har betydning i praksis. Ved kommunestyrevalg er det de øverste kandidatene på listen som kan få stemmetillegg (§ 5-3). Partiet må derfor tenke gjennom hvem som skal stå først.
Eksempel: Et parti setter sammen en liste for et valgdistrikt ved stortingsvalg. Distriktet skal sende et visst antall representanter. Listen må ha minst like mange navn. Tar partiet med mer enn seks ekstra, går listen ut over grensen.
Kandidatantallet er bare ett av flere krav. Overskrift og opplysninger om valget, kandidatene og underskriverne omtales i § 5-1. Underskriftene reguleres i § 5-4, vedleggene i § 5-5 og innleveringsfristen i § 5-7. Til slutt er det valgmyndighetene som avgjør om listeforslaget kan godkjennes etter reglene i § 5-9.