§ 5-10. Valgmyndighetenes behandling av listeforslag

Paragrafen forteller hva valgmyndighetene skal gjøre med listeforslagene når de kommer inn. Den er en sjekkliste for saksbehandlingen. Forslagene legges ut til offentlig ettersyn fortløpende, altså ikke først når fristen er ute. Valgmyndighetene kontrollerer så at forslaget holder mål etter loven.

Er det feil, får de tillitsvalgte for listeforslaget en frist på syv dager til å rette opp. For et registrert partis liste kan de tillitsvalgte være de to styremedlemmene som har underskrevet, se § 5-6.

Alle som står på et listeforslag, skal få beskjed om det. Meldingen skal også opplyse om retten til å slippe å stå på listen etter § 3-4. Den bestemmelsen sier at alle plikter å la seg føre opp, med mindre de melder skriftlig fra innen fristen valgstyret setter.

Er det uklart hvem som kan representere et registrert parti lokalt, og dermed stille liste for det, henter valgmyndighetene inn uttalelse fra partiets utøvende organ og legger den til grunn. Loven viser her til partiloven § 3 andre ledd bokstav b. Den paragrafen krever at partiet ved registrering oppgir hvem som sitter i utøvende organ og har fullmakt til å representere partiet sentralt.

Står en underskriver eller kandidat på flere listeforslag i samme valgdistrikt, pålegger valgmyndighetene vedkommende å velge én liste innen en bestemt frist. Svarer personen ikke, blir vedkommende stående på listen som kom inn først.

Paragrafen henger sammen med § 5-11, som sier hva som kan endres etter innleveringsfristen, og med § 5-7 om fristen klokken 12 den 31. mars i valgåret. Ved stortingsvalg er det distriktsvalgstyret som godkjenner eller forkaster listene, jf. § 5-9. Er alt i orden, legges valglistene ut og kunngjøres etter § 5-12. Eksempel: En kandidat står på to lister i valgdistriktet og svarer ikke på henvendelsen. Kandidaten blir da stående på listen som ble levert først.