§ 21-4. Frister som faller på lørdag eller helligdag i valgloven
- Frister som starter eller slutter på lørdag eller helligdag, flyttes til neste hverdag.
- Det samme prinsippet gjelder tidligste og seneste tidspunkt for handlinger.
- Tidligste tidspunkt skyves fremover, mens seneste tidspunkt får en ekstra dag.
- For sen levering etter fristen er et eget spørsmål i § 21-5.
§ 21-4. Beregning av frister
Paragrafen er en felles hjelperegel for fristene i valgloven. Svaret er at datoen skyves til neste hverdag, slik at ingen mister tid eller rettigheter på grunn av kalenderen.
Regelen finnes i fire varianter, ett ledd for hver. Første variant gjelder starten på en frist. Faller startdatoen på en fridag, begynner fristen først å løpe neste hverdag. Andre variant gjelder slutten. Utløper fristen på en fridag, får man frem til neste hverdag. Tredje variant gjelder det tidligste tidspunktet for en handling. Er den datoen en fridag, kan handlingen først gjøres neste hverdag. Fjerde variant gjelder det seneste tidspunktet. Er den datoen en fridag, kan man også gjøre handlingen neste hverdag. Fridag betyr her lørdag eller helligdag.
Forskjellen mellom variant tre og fire er lett å blande sammen. Ved tidligste tidspunkt skyves handlingen fremover, så den kommer senere enn datoen loven peker på. Ved seneste tidspunkt gir regelen bare en ekstra dag i tillegg. Eksempel: Siste dag for en handling etter valgloven er en helligdag. Da er det nok at handlingen skjer første hverdag etter helligdagen.
Regelen flytter bare datoer. Den hjelper ingen som er for sent også etter at fristen er justert. Slike tilfeller er regulert i § 21-5: En melding eller klage som kommer etter fristen, kan bare behandles hvis forsinkelsen skyldes forhold avsenderen ikke rådde over, og som det ville vært uforholdsmessig tungt å komme forbi. Paragrafen er en av flere løsrevne regler i kapittel 21 om forskjellige bestemmelser.