§ 21-10. Klage på overtredelsesgebyr etter valgloven

Paragrafen regulerer klage og omgjøring når noen har fått overtredelsesgebyr (en økonomisk sanksjon). Reglene om selve gebyret står i § 21-9. Medietilsynet kan ilegge gebyr til foretak og enkeltpersoner som med vilje eller uaktsomt bryter § 18-5 eller § 21-8. Taket er 28 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Første ledd sier at vedtaket kan påklages til en uavhengig klagenemnd. Kongen oppnevner nemnda, som har tre medlemmer. Kongen bestemmer også hvem som skal lede den. Nemnda er altså skilt fra Medietilsynet, som fattet det første vedtaket.

Andre og tredje ledd setter grenser for hva som kan skje etter at et vedtak er fattet. Klagenemnda kan ikke ta opp et vedtak fra Medietilsynet på eget initiativ og endre det. Ingen kan gi generelle instrukser om hvordan Medietilsynet eller nemnda håndhever gebyrreglene, og ingen kan pålegge dem hvordan de skal avgjøre en konkret sak. Vedtakene deres kan ikke omgjøres. Samlet gir dette organene en selvstendig stilling.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel (lovgrunnlag) til å gi forskrift. Forskriften kan handle om hvordan klagenemnda oppnevnes og settes sammen, og om hvordan gebyrvedtak gjennomføres, blant annet innkreving og betalingsfrist. Detaljene kan altså ligge utenfor selve loven.

Klageordningen henger sammen med § 21-8, som forbyr å gi ut valgresultater og prognoser før klokken 21 på valgdagen. Gebyret i § 21-9 gjelder brudd på denne og på § 18-5.

Eksempel: Medietilsynet ilegger en enkeltperson gebyr. Personen kan klage til klagenemnda. Nemnda behandler klagen, men kan ikke på eget initiativ ta opp andre vedtak fra Medietilsynet. Ingen kan pålegge nemnda hvordan den skal avgjøre saken.