§ 8-14. Avhenting av løsøret før tvangssalg

Paragrafen sier hvordan namsfogden får tak i løsøret som skal selges ved tvangssalg. Er det saksøkte som har gjenstanden, skal namsfogden om nødvendig hente den eller sikre den på annen måte, slik at saksøkte ikke kan disponere ulovlig over den. Unntaket er at særlige forhold kan tilsi at gjenstanden blir hos saksøkte til salget.

Avhenting kan skje før salget er besluttet, men bare når fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeligere. Det gir namsfogden mulighet til å gripe inn tidlig.

Hovedregelen er at saksøkte skal varsles på forhånd. Varsel trengs ikke hvis namsfogden treffer saksøkte eller en myndig person i husstanden på stedet. Det trengs heller ikke hvis fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeligere. Er det saksøkeren eller noen på vegne av saksøkeren som har gjenstanden, kan namsfogden pålegge at den bringes til et bestemt sted. Følges ikke pålegget, skal saken heves.

Paragrafen ligger tidlig i salgsforløpet. Etter at gjenstanden er sikret, gjelder reglene om salget. Salget gjøres slik at det antas å gi størst utbytte (§ 8-12), og namsfogden kan la en medhjelper stå for det. Namsfogden avgjør om medhjelperen kan inngå bindende salgsavtale; ellers innhenter medhjelperen bud som må godkjennes (§ 8-13). Er flere gjenstander begjært solgt, kan de selges samlet hvis det gir størst utbytte (§ 8-11). Er saksøkeren bare panthaver i en ideell andel, kan salget omfatte hele gjenstanden hvis saksøkte eller en annen sameier som kan kreve sameiet oppløst, samtykker (§ 8-10). Salget kan bare gjennomføres hvis prisen dekker heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav, ellers heves saken (§ 8-16).

Eksempel: Saksøkte har en gjenstand som skal selges, og namsfogden treffer bare en myndig person i saksøktes husstand. Da kan gjenstanden hentes uten at saksøkte er varslet først.