§ 32. Forbud mot karakteristisk aroma i tobakksvarer

Første ledd stopper import og salg av tre produkttyper når de har en karakteristisk aroma: sigaretter, rulletobakk og oppvarmet tobakk. Forbudet rammer både den som fører varene inn til landet og den som selger dem videre. Lovteksten sier ikke selv hva som regnes som karakteristisk aroma. Departementet kan gi forskrifter om hvordan vurderingen skal gjøres, og kan gjøre unntak fra forbudet.

Andre ledd gir departementet vid myndighet over innholdet i tobakksvarer og tobakkssurrogater. Det kan i forskrift forby enkelte tilsetningsstoffer, sette øvre grenser for innhold og utslipp og fastsette hvordan utslipp skal måles og kontrolleres. Reglene kan også gjelde komponentene, som filter og papir.

Tredje ledd lar departementet innføre gebyrer i forskrift. Gebyrene knyttes til kontrollen av ingredienser og av utslippsmålinger og til det arbeidet det offentlige gjør med dem.

Første ledd er en direkte regel som gjelder uten videre. Andre og tredje ledd er fullmakter: de får virkning først når departementet fastsetter forskrifter. Hva som eventuelt er fastsatt der, følger ikke av kildene til denne kommentaren.

Paragrafen tar opp samme tema som § 32a, som gjelder elektroniske sigaretter. § 32a forbyr karakteristisk aroma i elektroniske sigaretter og påfyll, og også separate beholdere med aromatilsetninger. Sammen dekker de to paragrafene både tradisjonelle tobakksvarer og e-sigaretter. § 30a krever helseadvarsel, § 31 forbyr å skjule advarslene, § 33 gir departementet adgang til å regulere minstestørrelse på forpakninger, og § 34 forbyr forbrukertesting.

Eksempel: En som fører inn rulletobakk med en tydelig karakteristisk aroma, bryter første ledd. Hvor grensen for karakteristisk aroma går, kan departementet fastlegge nærmere i forskrift.