§ 19. Forbud mot salg av tobakk fra selvbetjente automater

Paragrafen forbyr salg av tobakksvarer fra selvbetjente automater. Det samme gjelder tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere. Loven gjør likevel ett unntak. Har kunden betalt på forhånd med et automatkort og henter varene ut med kortet, rammes ikke løsningen av forbudet.

Andre og tredje ledd regulerer hvordan automatkort og automater ser ut. Ingen av dem kan bære merkene til varene, firmaets merke eller andre kjennetegn. Kortet kan bare vise navnet på varemerket, i nøytral skrift. Selve automaten kan bare ha en nøytral tekst som viser at det er en automat for slike produkter. Automaten og kortet kan altså ikke brukes til å fremheve et bestemt merke.

Departementet kan gi forskrifter som utfyller og gjennomfører reglene i paragrafen. Detaljer om hvordan forbudet og merkekravene skal virke i praksis, kan derfor stå i en forskrift.

Paragrafen hører til kapittel 4 om salg av tobakksvarer. Flere naboparagrafer regulerer andre sider ved salget. § 17 setter aldersgrense på 18 år for tobakksvarer og lignende produkter, og forbudet gjelder både salg og overlating. Er det tvil om alderen, kan salget bare skje hvis personen dokumenterer at han eller hun er fylt 18. Etter § 18 er selvbetjening av disse produktene forbudt på utsalgssteder for forbrukere. Automatforbudet i § 19 tar for seg salg fra automat. Etter § 20 er gratis utdeling til forbrukere forbudt for den som driver næringsvirksomhet, og etter § 21 er spesiell rabatt forbudt. Kapitlet har også regler om fjernsalg. § 21a har tittelen «Registreringsordning for innenlands fjernsalg», og § 21b forbyr grensekryssende fjernsalg, både til og fra Norge.

Eksempel: En selger vil sette opp en maskin der kunden betaler og tar varene selv. Det rammes av forbudet. Velger selgeren i stedet en løsning med forhåndsbetalt automatkort som kunden bruker til å hente ut varer, faller den utenfor forbudet i første ledd. Kortet kan da bare vise varemerkenavnet i nøytral skrift.