§ 16 g. Registrering av hver enkelt tobakkspakning i sporingssystemet

Paragrafen krever at hver enkelt pakning tobakk registreres når den passerer gjennom omsetningen. Registreringen skal gjøres i alle ledd av kjeden og hver gang pakningen flyttes. Regelen ligger i kapittel 3A om sporingssystem og sikkerhetsmerking, og den gjør det mulig å følge en enkelt pakning fra sted til sted.

Produsentene har et eget ansvar for utstyret. Aktører som må registrere pakninger, skal få det nødvendige utstyret fra produsenten. Utstyret er dermed en plikt for produsenten, ikke noe den enkelte aktør må ordne selv.

Departementet kan gi forskrift om tre ting: hvilke aktører som har registreringsplikt, hvordan registreringen skal gjøres, og hvilke krav utstyret må oppfylle. Departementet kan også fastsette unntak fra paragrafen i forskrift. Hvem som til slutt må registrere, og hvordan, kan derfor avhenge av regler utenfor loven.

Paragrafen henger tett sammen med de andre reglene i kapittel 3A. Etter § 16d kan ingen importere, selge eller sende ut fra produksjonsanlegget pakninger som mangler unikt identifikasjonsmerke. Merket gjør hver pakning entydig, og det gir registreringen noe å knytte seg til. Etter § 16e må produsenter og importører avtale datalagring med en uavhengig tredjepart som EFTAs overvåkingsorgan har godkjent. Aktørene i omsetningskjeden skal ikke kunne endre eller slette det som er lagret. Etter § 16f har blant andre revisor, nasjonale myndigheter i EØS-landene og EU-kommisjonen rett til innsyn i lagrede opplysninger. Etter § 16h gjelder et tilsvarende forbud for pakninger uten sikkerhetsmerke. Privatpersoner som tar med tobakk til personlig bruk, er unntatt.

Eksempel: En pakning går gjennom flere aktører i omsetningskjeden. Hver av dem skal registrere den, og registreringen skal gjentas hver gang den flyttes videre. Produsenten har stilt utstyret til rådighet for de som må registrere.