§ 203. Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler og betalte tjenester

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 203. Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv

Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen, fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer, besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, og ved det skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfanget av overtredelsen for øvrig.
Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste.
Med vernet formidlingstjeneste menes
  1. fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling, eller
  2. selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen tjeneste.
Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.
Kilde: Lovdata — Straffeloven § 203
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder piratvirksomhet mot betalte tjenester som radio, fjernsyn og enkelte nettjenester. Den som lager, selger eller bruker utstyr eller programvare som gir noen tilgang uten rett, kan straffes. Både produsenter, selgere og brukere kan være omfattet. Vilkåret er at man vil påføre den som har rettighetene tap, eller skaffe seg eller andre en gevinst. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Bestemmelsen beskytter dem som tilbyr slike tjenester mot at andre får tilgang uten å betale.

Loven forklarer to nøkkelbegreper. En dekodingsinnretning er utstyr eller programvare som er laget eller tilpasset for å åpne en beskyttet tjeneste, enten alene eller sammen med annet. En vernet formidlingstjeneste er radio- og fjernsynssignaler, eller tjenester man bestiller på forespørsel, når tilgangen krever tillatelse fra tilbyderen og betaling. Selve tilgangskontrollen kan også utgjøre en vernet tjeneste hvis den er en egen tjeneste.

Grov overtredelse kan gi bot eller fengsel i opptil tre år. Tre forhold veier særlig tungt: skaden for den som har rettighetene, hva lovbryteren tjente, og hvor omfattende overtredelsen var. Eksempel: en aktør som selger dekodingsutstyr til mange og tjener mye, ligger nærmere det grove enn en enkeltperson som bare bruker utstyret selv. Eksemplet er konstruert.

Loven sier også hvem som regnes som fornærmet (den som er utsatt for lovbruddet). Det er ikke bare den som eier tjenesten. Den som leverer tilgangskontrollen som en egen tjeneste, er også fornærmet.

Paragrafen hører sammen med flere andre om datarelatert kriminalitet. § 201 gjelder passord og dataverktøy, § 204 innbrudd i datasystem, § 205 krenkelse av privat kommunikasjon og § 206 fare for driftshindring. § 202 gjelder identitetskrenkelse, og § 207 er opphevet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeloven →
Gratis vurdering av din sak