§ 71. Forsikringsselskapers adgang til å dele sikkerhetsopplysninger om skip

Skipssikkerhetsloven·LOV-2007-02-16-9

Kort oppsummert

Forsikringsselskaper kan dele opplysninger som har direkte betydning for skipssikkerhet, selv om de ellers har taushetsplikt.
Unntaket gjelder skip som er, eller de siste tre årene har vært, forsikret i selskapet.
Forsikringstakeren skal få kopi av opplysningene, eller melding om hvem som har fått dem hvis de ble gitt muntlig.

Lovteksten ordrett

§ 71. Sjøassurandørers taushetsplikt

Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern §§ 9-6, 9-7 og 16-2, har forsikringsselskaper adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner, internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående anmodning.

Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd. Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene.

Kilde: Lovdata — Skipssikkerhetsloven § 71

Hva betyr dette?

Forsikringsselskaper har vanligvis taushetsplikt (plikt til å holde opplysninger om kundene for seg selv), blant annet etter finansforetaksloven. Denne paragrafen gjør et snevert unntak for skipssikkerhet. Et selskap kan gi videre opplysninger som har direkte betydning for sikkerheten til et skip det forsikrer. Det er en adgang, ikke en plikt. Selskapet velger selv om det vil dele, men taushetsplikten står ikke i veien når det gjør det.

Mottakerne er aktører som arbeider med skipssikkerhet eller forsikring. Det kan være sjøfartsmyndigheter i Norge og utlandet, andre forsikringsselskaper, organer som besiktiger skip, og internasjonale organisasjoner på forsikrings- og sjøfartsfeltet. Selskapet kan svare når noen ber om opplysninger. Det kan også sende dem på eget initiativ, uten at noen har spurt.

Unntaket gjelder også skip som ikke lenger er forsikret i selskapet. Det er nok at skipet var forsikret der på et tidspunkt i løpet av de siste tre årene. Tre-årsperioden regnes bakover fra dagen selskapet mottar en anmodning, eller fra dagen det sender opplysninger uten å ha fått en anmodning. Et selskap som tidligere forsikret skipet kan dermed fortsatt varsle om sikkerhetsforhold det kjenner til.

Unntaket har en motvekt. Selskapet må sende forsikringstakeren (kunden som har tegnet forsikringen) en kopi av det som er gitt videre. Er opplysningene gitt muntlig, holder det med en beskjed om at de er utlevert, og hvem som fikk dem. Forsikringstakeren får dermed innsyn i hva som er delt og med hvem.

Paragrafen står i kapittel 11, som samler øvrige bestemmelser. De nærmeste naboene har andre temaer. § 71a viser til skipsarbeidsloven om retten til å klage og vern mot gjengjeldelse. § 72 sier at Kongen bestemmer når loven trer i kraft. § 73 gir overgangsregler for eldre forskrifter, og § 74 tar for seg oppheving av og endringer i andre lover. Eksempel: Et forsikringsselskap får vite om et sikkerhetsproblem på et skip det forsikrer. Selskapet kan si fra til sjøfartsmyndighetene i et annet land og må deretter sende forsikringstakeren en kopi eller en melding om hva som er gitt videre.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skipssikkerhetsloven →