§ 6-5. Forskuddsskatt for selskaper og andre upersonlige skattytere
- Forskuddsskatt for selskaper settes normalt lik forrige års fastsatte skatt.
- Under 2 000 kroner i ventet skatt skrives det ikke ut forskuddsskatt.
- Skattekontoret kan endre eller frafalle forskuddsskatten etter krav fra skattyter.
- Regelen skiller seg fra reglene for personlige skattytere, som bygger på forventet inntekt.
§ 6-5. Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere
§ 6-5 bestemmer hvordan forskuddsskatten regnes ut for upersonlige skattytere, altså i hovedsak selskaper. Utgangspunktet er enkelt: forskuddsskatten settes til det samme beløpet som selskapet fikk fastsatt i skatt ved forrige skattefastsetting. Er den fastsatte skatten ventet å bli under 2 000 kroner for året, skrives det ikke ut forskuddsskatt i det hele tatt. Skattekontoret kan justere - både opp og ned - en forskuddsskatt som er skrevet ut med feil. Ber selskapet om det, kan skattekontoret også frafalle forskuddsskatten helt, hvis det er overveiende sannsynlig at det ikke blir fastsatt skatt for året, eller endre utskrivningen hvis det er overveiende sannsynlig at det blir et stort avvik mellom det utskrevne beløpet og det som til slutt blir fastsatt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere hva som skal regnes som et slikt større avvik, og kan også gi helt andre regler for bestemte grupper av skattytere, herunder bestemme at de ikke skal ha forskuddsskatt overhodet.
I praksis fungerer forrige års skatteoppgjør som en foreløpig fasit for hva selskapet skal betale inn gjennom det nye året, fram til den faktiske skatten er kjent. Ordningen er enklere enn systemet for personlige skattytere, som får forskuddsskatten beregnet ut fra forventet inntekt for det løpende året. For upersonlige skattytere kommer selve betalingen først i løpet av året etter inntektsåret, slik § 6-2 beskriver, mens forskuddsskatten altså er en a-konto-innbetaling basert på et eldre tall.
Paragrafen står som motstykket til § 6-1, som gjelder personlige skattyteres forskuddsskatt, og til § 6-3, som viser hvordan forskuddsskatten for personlige skattytere regnes ut fra forventet skatt og trygdeavgift for året. Der personlige skattytere kan få forskuddsskatten fastsatt ved skjønn etter § 6-4, for eksempel når inntekten har endret seg mye fra året før, bygger § 6-5 i stedet på et fast historisk tall. § 6-6 gir departementet en generell adgang til å justere beregningsgrunnlaget for forskuddsskatten med en prosentsats for det enkelte år, og § 6-7 fastsetter tidspunktet forskuddsskatten skal skrives ut på. Til slutt er det § 7-1 som trekker forskuddsskatten fra i den endelige avregningen når skattefastsettingen er klar, og § 7-2 som ordner en ny avregning hvis den fastsatte skatten senere blir endret.