§ 17-1. Prosessordningen for søksmål etter skattebetalingsloven

§ 17-1 første ledd bestemmer at rettslige søksmål om avgjørelser etter skattebetalingsloven skal rettes mot staten, ikke mot skattekontoret eller den enkelte saksbehandler. Søksmål følger de vanlige vernetingsreglene i tvisteloven, og det er skattekontoret som utøver statens partsstilling i disse sakene - det er altså skattekontoret som møter i retten på statens vegne. Andre ledd gjør et unntak for saker om rente ved endring etter § 11-2: slike saker følger i stedet de alminnelige reglene om klage og domstolsprøving i skatteforvaltningsloven kapittel 15 og den vanlige prosesslovgivningen, ikke særreglene i første ledd. Tredje ledd gir departementet mulighet til å overta statens partsstilling i enkeltsaker eller grupper av saker, eller til å overføre den til et annet organ i skatteetaten. Fjerde ledd slår fast at en rettskraftig dom eller et forlik er bindende for alle skattekreditorene - altså for alle de offentlige kravhaverne som har krav mot samme skattyter, ikke bare for staten som formell part.

I praksis betyr regelen at en skattyter som vil prøve en avgjørelse for domstolene, må saksøke staten - representert ved skattekontoret - og ikke enkeltpersoner i forvaltningen. Ordningen gjør det enklere å vite hvem et søksmål skal rettes mot, og sikrer at resultatet av en rettssak får virkning for alle de skattekreditorene som har krav knyttet til samme sak, selv om bare staten formelt var part. For rentespørsmål etter § 11-2 gjelder derimot ikke denne særlige prosessordningen; slike saker går i stedet den vanlige veien gjennom klage og eventuelt domstolsprøving etter skatteforvaltningslovens regler.

§ 17-1 hører til bestemmelsene mot slutten av loven, i samme del som ansvarsreglene om bruker av kjøretøy (§ 16-41), avgiftsfri levering av varer og tjenester (§ 16-42) og privat oppdragsgivers ansvar (§ 16-50), og rett før straffebestemmelsene om unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk (§ 18-1) og opplysningssvikt (§ 18-2). Andre ledds unntak viser direkte til § 11-2 om renter ved vedtak om endring, egenretting og lignende, som selv har en rekke særregler for hvordan renten beregnes i ulike situasjoner - blant annet ved ny avregning av petroleumsskatt og ved for mye utbetalt merverdiavgiftsrefusjon.