§ 386. Felleshavari og berging under tidsbefraktning

Paragrafen har to deler. Første ledd fordeler økonomien i felleshavari (en ordning der tap som ble påført for å redde felles verdier, fordeles mellom de berørte). Fraktens andel av slike bidrag betaler tidsbefrakteren. Det samme gjelder bidrag som legges på bunkers (skipets drivstoff) og annet utstyr tidsbefrakteren har om bord. Får tidsbefrakteren erstatning for egne utgifter eller skade i en felleshavari, tilfaller pengene tidsbefrakteren. Regelen ligger tett opp til § 387, der tidsbefrakteren bærer reiseutgiftene som ikke er lagt på tidsbortfrakteren.

Andre ledd gir tidsbortfrakteren handlingsrom under reisen. Tidsbortfrakteren kan redde mennesker uten å spørre tidsbefrakteren først. Å berge skip eller annen eiendom er også tillatt, men bare hvis det ikke blir urimelig for tidsbefrakteren. Skillet viser at redning av liv går foran, mens berging av verdier må veies mot tidsbefrakterens interesser.

Bergelønn er betalingen for en vellykket berging. Av tidsbortfrakterens del av nettobergelønnen, eller av tilsvarende særlig vederlag, går en tredel til tidsbefrakteren. Henvisningen til § 451 annet ledd viser hvor nettobeløpet kommer fra. Etter § 451 dekkes først skade på skip, last og annen eiendom, samt utlegg til brensel og mannskap. Resten fordeles mellom rederiet og mannskapet, der rederiet får tre femdeler. § 386 tar utgangspunkt i tidsbortfrakterens andel av dette nettobeløpet.

Paragrafen hører til reglene om hvem som bærer hva under tidsbefraktningen. § 385 gir tidsbortfrakteren krav ved skade på skipet fra tidsbefrakteren. § 387 legger reiseutgiftene på tidsbefrakteren. § 390 sier at tidsfrakten betales forskuddsvis for 30 dager om gangen.

Eksempel: Tidsbortfrakteren berger et annet skip og får bergelønn. Etter at nettobeløpet er beregnet, går en tredel av tidsbortfrakterens part til tidsbefrakteren.