§ 119. Utlegg i partrederens andel i rederiet

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 119. Utlegg m m

Med mindre en partreder har fått medredernes samtykke til pantsetting, jf § 113, kan partrederens særkreditorer ikke ta utlegg i rederiets eiendeler. Derimot kan en særkreditor ta utlegg i det som skyldneren har rett til å kreve av rederiet som andel i overskudd, og den andel skyldneren kan kreve utbetalt ved oppløsning eller utløsning etter § 116. Har en særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av oppløsning eller utløsning, kan særkreditoren, med minst ett års varsel, kreve at de øvrige partredere eller en eller flere av dem skal utløse andelen så langt det er nødvendig for å dekke særkreditorens fordring. § 116 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Er særkreditorens krav ikke etterkommet innen fristen, kan særkreditoren forlange partrederiet oppløst.
Dersom en partreder går konkurs eller åpner offentlig akkordforhandling, har partrederens bo ikke større rett enn en utleggstaker etter første ledd.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 119
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva en kreditor (den som har et pengekrav) kan ta av det en enkelt partreder eier i rederiet. Utgangspunktet er at en partreders private kreditorer (særkreditorer, altså de som bare har krav mot partrederen selv og ikke mot rederiet) ikke kan ta utlegg (tvangsdekning) i rederiets eiendeler, som skipet. Beskyttelsen faller bort hvis medrederne har sagt ja til pantsetting, jf. § 113. Kreditoren kan i stedet gå etter partrederens del av overskuddet og etter det partrederen kan få utbetalt ved utløsning eller oppløsning etter § 116.

Har kreditoren fått endelig utlegg i andelen, kan han eller hun kreve at de andre partrederne, eller noen av dem, løser ut andelen. Kravet gjelder bare så mye som trengs for å dekke fordringen, og kreditoren må gi minst ett års varsel. Hvordan flere medredere fordeler utløsningen seg imellom, følger samme regel som i § 116: fordelingen skjer etter størrelsen på partene deres. Blir ikke kravet oppfylt innen fristen, kan kreditoren kreve at partrederiet oppløses.

Går partrederen konkurs, eller åpner han eller hun offentlig akkordforhandling (en gjeldsordning med kreditorene), får boet ikke sterkere rett enn en kreditor med utlegg etter første ledd. Skipet og de andre eiendelene i rederiet er dermed fortsatt utenfor rekkevidde; boet kommer bare til andelen.

Paragrafen hører sammen med § 113, som krever samtykke fra alle medrederne før en partreder kan selge eller pantsette del av rederiets eiendeler. Uten det samtykket er eiendelene skjermet mot kreditorene. § 116 gir rammen for utløsning og oppløsning, og § 117 sier at slike søksmål må ha alle partrederne som parter og reises ved rederiets hjemmeting. Hva som skjer med skipene når rederiet er oppløst, står i § 118. Erververen av en part trer inn i partrederens rettigheter og plikter overfor medrederne, jf. § 115.

Eksempel: En partreder skylder penger til en privat kreditor som får utlegg i vedkommendes del av rederiet. Kreditoren kan ikke ta skipet, men kan kreve andelen i overskuddet. Etter minst ett års varsel kan kreditoren kreve at medrederne løser ut andelen, og til slutt kreve rederiet oppløst.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak