§ 5-5. Tekniske sikkerhetsundersøkelser

Paragrafen gir sikkerhetsmyndigheten rett til å undersøke de fysiske forholdene hos en virksomhet. Den kan se på bygg, rom og andre objekter som virksomheten disponerer, alene eller sammen med andre. Målet er å finne ut om uvedkommende kan komme over sikkerhetsgradert informasjon ved å lytte, kikke inn eller lese av signaler. Slike undersøkelser kalles tekniske sikkerhetsundersøkelser. Eksempel: Virksomheten deler et bygg med en annen virksomhet. Sikkerhetsmyndigheten kan undersøke de delene virksomheten rår over sammen med den andre, ikke bare de delene den har for seg selv.

Loven setter grenser for hva som skjer med det undersøkelsen finner. Opplysninger som sikkerhetsmyndigheten får tilgang til, kan bare brukes i den grad formålet krever det, og de skal slettes når behovet er borte. Det betyr at sikkerhetsmyndigheten ikke kan bruke funn fra undersøkelsen til helt andre formål. Erfaringene myndigheten samler, kan likevel brukes til å utvikle det generelle sikkerhetsarbeidet.

Virksomheten skal få en rapport om resultatet. Rapporten skal bare ta med opplysninger som kan gjøre sikkerheten bedre. Eksempel: Finner sikkerhetsmyndigheten en svakhet i et lokale, kan rapporten peke på den. Rapporten skal ikke romme annet enn det som kan styrke virksomhetens sikkerhet.

Paragrafen står i kapittel 5 om informasjonssikkerhet. § 5-1 definerer hva som er skjermingsverdig informasjon, og § 5-2 krever at virksomheten beskytter den. § 5-3 gir reglene for gradering, og § 5-4 begrenser tilgangen til gradert informasjon til autoriserte personer med tjenstlig behov. § 5-6 krever at sikkerhetsmyndigheten godkjenner kryptosystemer. En teknisk sikkerhetsundersøkelse kontrollerer på sin side om de fysiske og tekniske forholdene faktisk holder tett mot avlytting og innsyn.

Regler i forskrift fra Kongen kan utdype ordningen, og forskriften kan også åpne for at andre enn sikkerhetsmyndigheten utfører undersøkelsene.