§ 6-1. Revisor- og attestantregisteret

Paragrafen oppretter det offentlige registeret over revisorer og revisjonsselskaper, som Finanstilsynet fører. Registeret heter Revisor- og attestantregisteret, og fordi det er offentlig kan hvem som helst slå opp hvem som er registrert. I tillegg til revisorer og revisjonsselskaper skal det ha opplysninger om uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester. Dette er aktører som gir en uavhengig bekreftelse av bærekraftsrapportering og er akkreditert. § 1-3 gir departementet adgang til å gi forskrift om dem, blant annet om opplæring, etterutdanning og kvalitetsstyring.

Et register er bare nyttig hvis det stemmer. Derfor må revisorer og revisjonsselskaper melde fra til Finanstilsynet om endringer i opplysningene sine «uten ugrunnet opphold». Loven setter ikke en frist i dager eller uker. Eksempel: en statsautorisert revisor bytter fra ett revisjonsforetak til et annet. Tilknytningen til foretak er en av opplysningene registeret skal ha, så endringen må meldes til Finanstilsynet.

Tredje ledd gir departementet adgang til å utfylle kapittelet i forskrift. Innholdet i registeret er fordelt på tre nabobestemmelser. § 6-2 gjelder revisorene som enkeltpersoner og nevner blant annet navn, adresse og registernummer fra Finanstilsynet, og om revisoren er godkjent som bærekraftsrevisor. § 6-4 gjelder revisjonsforetakene og omfatter blant annet organisasjonsnummer, kontaktperson, avdelingskontorer i Norge og opplysninger om styret. § 6-3 pålegger en revisor som reviderer i eget navn, å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret, som er et eget register.

Registeret knytter revisor og foretak sammen. § 6-2 viser hvilket foretak revisoren tilhører, og § 6-4 viser hvilke revisorer som er tilknyttet foretaket. Dermed kan man gå begge veier i opplysningene. Begge paragrafene krever også opplysninger om registrering i et annet land, blant annet om tilsynsmyndigheten.