§ 6-2. Balanse: oppstillingsplan

Paragrafen gir malen for balansen. Balansen har to sider. Den ene viser hva foretaket har av eiendeler, den andre viser hvordan de er finansiert, delt i egenkapital og gjeld. På eiendelssiden skilles det mellom anleggsmidler (det virksomheten eier for varig bruk) og omløpsmidler (eiendeler som omsettes eller brukes raskt). Anleggsmidlene deles videre i immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler. Under omløpsmidler kommer blant annet varer, fordringer og bankinnskudd. Egenkapitalen deles i innskutt og opptjent, og gjelden i avsetninger for forpliktelser, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

Tre av leddene etter det første har egne regler. Har foretaket egne aksjer, føres de opp til pålydende (aksjenes nominelle verdi) på en egen linje under selskapskapitalen. Alternativet er å spesifisere dem i en note eller i oppstillingen over endringer i egenkapitalen. Pensjonsforpliktelser i balansen er forskjellen mellom verdien av opptjente pensjonsforpliktelser og verdien av midlene som er satt av til å dekke dem. Til slutt kan foretaket bruke en oppstilling etter likviditet i stedet for malen, hvis opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte og gir mer relevant og pålitelig informasjon.

Balansen henger tett sammen med resten av kapitlet. Resultatregnskapet har to alternative maler i § 6-1 og § 6-1a. § 6-3 krever at foretaket utvider oppstillingen med flere poster eller delsummer når forholdene tilsier det. § 6-4 gjelder kontantstrømoppstillingen, § 6-5 konsernregnskapets oppstilling og minoritetsinteresser, og § 6-6 kravet om tall fra foregående år for hver post. Tre paragrafer viser til denne: § 5-13 om vurdering av gjeld, § 6-3 og § 6-5.

Eksempel: Et foretak vil sortere eiendeler og gjeld etter hvor raskt de kan gjøres om til penger eller må betales. Det kan bruke likviditetsoppstillingen, men bare hvis opplysningene er like detaljerte som i malen og gir bedre informasjon.