§ 3-10 b. Fysiske inngrep for å avverge skade

Paragrafen gir ansatte ved skolen en snever adgang til å gripe inn fysisk mot en elev, men bare når andre tiltak ikke er nok. Vilkåret er at inngrepet skal avverge at eleven skader en annen person, fysisk eller psykisk, utsetter seg selv for fare, ødelegger eiendom, opptrer sterkt nedverdigende overfor seg selv, eller forstyrrer opplæringen til andre elever i vesentlig grad. Loven lister opp flere alternative grunnlag for inngrep, men et av dem er nok - skolen trenger ikke vise at alle vilkårene er oppfylt samtidig. Inngrepet kan aldri gå lenger enn nødvendig, og det skal stå i et rimelig forhold til det som skal beskyttes. Vanlig, akseptert samhandling mellom voksne og barn de har omsorg for, regnes ikke som et fysisk inngrep etter denne paragrafen.

Bestemmelsen er tenkt som en sikkerhetsventil, ikke en ordinær reaksjon. Den henger tett sammen med forebyggingsplikten i § 3-10a, som skal gjøre at slike situasjoner oppstår sjeldnere, og med meldeplikten i § 3-10c: en ansatt som har grepet inn fysisk, skal melde fra til daglig leder, som igjen varsler foreldrene og, ved gjentakelse eller alvor, styret. § 3-10c.

Utover meldeplikten grenser paragrafen til flere andre elevrettede bestemmelser i kapitlet: § 3-10, som gjelder bortvisning som alternativ eller etterfølgende reaksjon, § 3-7 om skyss og tilsyn, § 3-8 om helsetilsyn, og § 3-11 og § 3-11a om rådgivning, som kan være aktuelle i etterkant av en hendelse. § 3-12 om fritak av livssynsgrunner hører også til i denne delen av loven.