§ 61. Datatilsynets tilgang til opplysninger og lokaler

Paragrafen gir Datatilsynet og Personvernnemnda fullmakter til å hente inn kunnskap og kontrollere forholdene hos dem som behandler opplysninger. Begge kan kreve å få de opplysningene de trenger for å løse oppgavene.

Andre ledd gir begge rett til å kreve adgang til stedene der opplysninger behandles og hvor utstyret står. Adgangen gjelder bare som ledd i oppgavene de har etter loven, ikke som en generell rett til å komme inn. Datatilsynet kan i tillegg gjennomføre prøver og kontroller som tilsynet mener er nødvendige. Tilsynet kan kreve bistand fra personalet på stedet, så langt det trengs for å få gjennomført prøvene.

Tredje ledd fjerner et mulig hinder. Taushetsplikten hos den som kontrolleres, begrenser ikke retten til å kreve opplysninger eller adgang til lokaler og hjelpemidler. Det betyr at politiet ikke kan nekte tilsynet innsyn med henvisning til taushetsplikt. Bestemmelsen er viktig fordi taushetsplikten ellers kunne stengt tilsynet ute. Til gjengjeld er de som får tilgang til taushetsbelagte opplysninger gjennom tilsyn selv bundet av samme taushetsplikt, jf. § 62.

§ 61 hører sammen med de øvrige tilsynsreglene. § 58 gir Datatilsynet tilsynsoppgaven, og § 59 gir den registrerte rett til å be om kontroll. Tilgangsretten gjør det mulig å utføre begge deler i praksis. § 60 gjelder virkemidler og tvangsmulkt når tilsynet finner brudd. I tillegg skal det være en ordning med personvernrådgiver, jf. § 63.

Eksempel: Datatilsynet varsler kontroll hos politiet. Tilsynet kan kreve å få se de aktuelle opplysningene, komme inn i lokalene der de behandles og be ansatte om hjelp til å gjennomføre en prøve. Politiet kan ikke avvise kravet med at opplysningene er taushetsbelagt.