§ 17. Sporbarhet og logging av bruk

Kravet sier at man i ettertid skal kunne se hvordan opplysninger har vært brukt. For å få det til må systemene føre logg over bruken av systemet. Loggen viser med andre ord hva som har skjedd i systemet, ikke bare hva som ligger lagret der. Loven nevner tre formål for loggopplysningene: å drive og administrere systemet, å avdekke og oppklare sikkerhetsbrudd, og å oppdage og reagere på behandling av personopplysninger som ikke er lovlig.

Loggen skal lagres i minst ett år og slettes senest etter tre år. Det gir både et gulv og et tak. Gulvet sørger for at sporene finnes lenge nok til at et brudd kan oppdages og undersøkes. Taket setter en grense for hvor lenge opplysningene om bruk kan bli liggende. Tidsrommet mellom ett og tre år gir dermed en ramme, og loven overlater ikke lagringstiden til hver enkelt virksomhet.

Paragrafen hører sammen med de tre nærmeste paragrafene i kapittel 4. § 15 krever planlagte og systematiske tiltak for informasjonssikkerhet fra både den ansvarlige og databehandleren. § 16 krever at den ansvarlige har tiltak for å oppfylle lovens krav og sikre opplysningenes kvalitet. § 18 slår fast at databehandleren bare kan behandle opplysninger etter skriftlig avtale eller instruks. Sporbarhet er et konkret krav som passer inn i dette bildet, fordi loggen kan brukes til å undersøke om sikkerheten er brutt.

Eksempel: Det oppstår mistanke om at en ansatt har sett på opplysninger uten at oppgavene tilsa det. Loggen kan da brukes til å undersøke saken og til å reagere. Er loggen eldre enn tre år, skal den være slettet, og sporene er borte. Var den under ett år gammel, skal den fortsatt finnes.